UNDER MIKROSKOPET

Superhelt-drakten som redder treet

Ser du hva vi har zoomet inn på denne gangen? Hint: Det brenner godt, men beskytter mot varme!

Published

Det finnes omtrent fire milliarder bjørketrær i Norge. Det tror i hvert fall forskere som har regnet på det.

Det er mye lurt med bjørka. For eksempel den hvite barken.

Kjersti Holt Hanssen (Foto: Nibio)
Kjersti Holt Hanssen (Foto: Nibio)

– Hvitfargen sies å beskytte bjørka mot overoppheting, sier forsker Kjersti Holt Hanssen. Hun jobber ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Den hvite fargen på bjørkestammen gjør at solstrålene reflekteres vekk igjen.

Tåler sola godt

For et grantre er det annerledes. Hvis en gran står alene i solsteiken, kan barken dens tørke og sprekke. I verste fall dør treet. Det skjer ikke med bjørka.

– Hvitfargen til bjørka kan faktisk være spesielt viktig om vinteren, sier Kjersti Holt Hanssen til forskning.no.

Da er det nemlig ikke noe løv som beskytter bjørkestammen mot de sviende solstrålene.

Bli bål!

Har du vært med på å tenne bål ute noen gang? Da vet du kanskje at bjørkebark er godt å ha.

Barken til bjørketrærne kalles never. Uten bjørkenever kan det være vanskelig å fyre opp de første flammene. Det fungerer bra fordi bjørkenever er vanntett.

– Selv om du er ute i skogen en våt dag, kan du fyre opp med litt never, sier Hanssen.

Barken til bjørka er litt som en regnfrakk. Treet blir ikke bløtt på innsiden selv om barken er våt på utsiden. Derfor er bjørkenever populært blant mennesker også.

Slik satt neveren på treet før vi la den under mikroskopet. (Foto: Eivind Torgersen)
Slik satt neveren på treet før vi la den under mikroskopet. (Foto: Eivind Torgersen)

For eksempel går det an å bruke never på taket. Men ikke bare det:

– Never er elastisk og holdbar og samtidig vanntett. Dermed kan det flettes til kurver, sekker, sko og mye mer.

Overlever selv om du stjeler barken

Men hva skjer med treet når du river av et flak til bålet?

– Det går vanligvis bra. Det vokser til igjen og treet klarer seg, sier Kjersti Holt Hanssen.

På gamle bjørker kan man noen ganger se store svarte felter på stammen. Da kan det hende noen har vært der og revet av never til tak.

Og hvis bjørketrærne overlever å bli skrelt til tak, tåler de nok å miste en liten bit til pølsebålet en vinterdag.

Under mikroskopet

Hverdagslige ting er nesten ikke til å kjenne igjen når du forstørrer dem i et mikroskop.

I denne artikkelserien zoomer vi inn på ting vi finner i skogen, på fjellet, i strandkanten eller i butikken.

Hjelpsomme forskere forteller hva det er vi ser.

Under mikroskopet-serien viste vi først på forskning.no.