Gresshopper er sunt! (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Gresshopper er sunt! (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Hvilke norske insekter kan du spise?

Hvorfor ikke gå ut og plukke levende middag? Her er insektforskerens tips.

Published

Lei av pasta og ris?

Lyst til å prøve noen sprøstekte småkryp i stedet?

Det finnes faktisk insekter i norsk natur som vi kan spise, forteller insektforsker Geir Søli.

Men stopp – ikke løp ut i hagen eller skogen med en gang.

Du bør skaffe en insekt-bok først. Insekt-bøker kan du låne på biblioteket.

Alle som skal på jakt etter småkryp å slenge i stekepanna, bør ha med en sånn bok, mener insektforskeren. I boka kan du finne bilder av insektene, og du kan lese om de er giftige.

OG det er lurt å få hjelp av en voksen (som ikke er redd for krafsende kryp).

Hvilke kan vi spise?

I mange land er det ganske vanlig å spise insekter.

Denne larven skal bli en gullbasse - hvis ingen spiser en først. (Foto: Shutterstock /NTB scanpix)
Denne larven skal bli en gullbasse - hvis ingen spiser en først. (Foto: Shutterstock /NTB scanpix)

Mange mener at det ville vært bra for miljøet hvis flere spiste insekter i stedet for kjøtt, for eksempel.

Å lage så mye kjøttmat fra dyr som vi gjør på jorda nå, forurenser mye.

I land der det er mer vanlig å spise insekter, er skarabide-larver populære. Skarabider er type biller. Gullbasse er en slik bille. Og de finnes i Norge.

Dessuten finnes det masse gresshopper her. De kan vi spise.

Geir Søli synes egentlig ikke at det er noen stor forskjell på å spise en reke og en gresshoppe.

Ser du det fine bladmønsteret som enggresshoppa har på kroppen? (Foto: Shutterstock /NTB scanpix)
Ser du det fine bladmønsteret som enggresshoppa har på kroppen? (Foto: Shutterstock /NTB scanpix)

Her er lista hans over noen flere av småkrypene vi kan spise her i landet:

  • Maur
  • Neshornbille og gullbasse (skarabider)
  • Larver av bier
  • Sommerfugl-larver (men ikke hvis de er hårete!)
  • Noen snegler
Det går an å spise gullbassen og barna dens. Men husk at alle småkryp som skal spises, må gjennomstekes eller kokes først. (Foto: Shutterstock /NTB scanpix)
Det går an å spise gullbassen og barna dens. Men husk at alle småkryp som skal spises, må gjennomstekes eller kokes først. (Foto: Shutterstock /NTB scanpix)

Ikke spis de store sneglene

Snegler kan spises. Du har kanskje hørt at det er en fransk spesialitet?

Du kan spise krattsnegler, hagesnegler og de små sneglene du finner i strandkanten. Alle disse er ganske vanlige, forteller Geir Søli.

Geir Søli synes du bør smake på maur. (Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO)
Geir Søli synes du bør smake på maur. (Foto: Per Aas, Naturhistorisk museum, UiO)

Alle de tre har sneglehus. Hagesneglen liker seg gjerne rundt menneskenes hus.

De store sneglene, som brunsnegler, passer ikke som mat, sier Geir Søli.

Men du hadde kanskje ikke så lyst på brunsnegler til middag uansett?

Noen insekter er giftige

Det finnes noen insekter i Norge som er giftige, og som kan være skadelige for oss å spise.

De skal vi ikke ta med oss hjem på kjøkkenet.

Vi må ikke spise hårete larver eller bloddråpesvermere.

Ofte er giftige insekter lette å få øye på fordi de gjerne har sterke farger, forteller Geir Søli.

Det er over 17 000 insekter i Norge. Noen av dem giftige selv om de ikke ser giftige ut.

Det er derfor du alltid må ha med deg insektboka hvis du skal ut og plukke småkryp-middag.

Finn insektet i boka og sjekk om det kan spises – eller om du må hive det ut i busken igjen.

Dette er en bloddråpesvermer. Den er giftig, og vi kan ikke spise den. (Shutterstock / NTB scanpix)
Dette er en bloddråpesvermer. Den er giftig, og vi kan ikke spise den. (Shutterstock / NTB scanpix)

Kan være forurenset

Det er flere ting du bør passe på hvis du vil bli en insekt-eter, mener Geir Søli.

Du bør ikke plukke middags-insekter ved en åker. De kan nemlig være forurenset av stoffer som bonden sprøyter åkeren med.

– Og du bør uansett gjennomsteke eller koke alle småkryp før du spiser dem, sier insektforskeren.

Inni insektene kan det nemlig være små mikrober som vi ikke er bra for oss. Hvis du koker eller gjennomsteker insektene, tar du knekken på mikrobene.

Trygg maur

Det er ett insekt i den norske naturen som du ikke trenger å steke. Det er mauren. Den kan du trygt smake på når du er ute.

Geir Søli synes du bør prøve den vanlige skogsmauren. Det er den røde og svarte som bor i store maurtuer.

Det kan være lurt å drepe den før du putter den i munnen. Du vil kanskje smake den sure maursyra som mauren bruker til å forsvare seg med.

– Hvis du ikke vil drepe maur, kan du ta barken av en bjørkekvist. Du stikker kvisten inn i tua. Når du drar den ut igjen og slikker på den, smaker den surt!

– Det gjorde jeg da jeg var gutt, sier insektforskeren.

Oppskrift fra kokken

Dette er et marked i Mexico City. Der kan du kjøpe deilige, stekte skorpioner,maur og gresshopper. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Dette er et marked i Mexico City. Der kan du kjøpe deilige, stekte skorpioner,maur og gresshopper. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

La oss si at du kommer hjem igjen med noen maur, snegler, larver og gresshopper. Hvordan skal du og den voksne hjelperen din gjøre dem gode å spise?

Kokken Björn Svensson har noen tips.

– Maur kan du tørke i ovnen og bruke som krydder, sier han.

Og gresshopper og larver kan funke som snacks hvis du frityrsteker dem. Det er sånn man lager pommes frites av potetbiter.

Også var det sneglene, da. Hva gjør vi med dem?

– De må kokes i et par minutter før du tar dem ut av skallet med en tannpirker.

– Det beste er å steke dem i ovnen, kanskje med litt urteolje og persille, sier kokken Björn.

Denne artikkelen er hentet fra forskning.no-arkivet og er omskrevet til UNG.forskning.no av Marianne Nordahl.