Frossen innsjø. Isen kan knake og drønne, men er det farlig?

Hvorfor drønner det fra isen?

SPØR EN FORSKER: Når vann og sjø blir islagt, kan vi ofte høre knaking og høye drønn fra isen. Det høres skummelt ut. Men hva kommer de høye lydene av? Og er det farlig?

Drønn og smell fra isen kan være så skarpe at de nesten høres ut som geværskudd. Det kan høres skummelt ut.

Betyr det at isen sprekker og blir utrygg? Er det ekstra farlig å gå på isen når den drønner?

Vi spør Eldbjørg Moxnes. Hun jobber ved Meteorologisk institutt i Oslo.

- At is kan lage så mye lyd, er ganske utrolig. Det sier noe om at store krefter er i sving! sier Moxnes.

Men drønn i isen betyr ikke at isen holder på å tine. Drønnene i isen skjer når det blir kaldere.

- Det kan knake både når isen legger seg på vannet, og når det blir kaldere om kvelden, forteller hun.

Vannet utvides når det fryser

Du vet sikkert at vann utvider seg når det fryser.

- Legger du en plastflaske med vann i fryseren, ser du at isen tar mer plass. Om du fyller flasken helt full, kan flasken sprekke, forklarer hun.

- Det knaker fra isen når det blir kaldere. Da blir det bittesmå sprekker i isen, men det er ikke farlig, sier meteorolog Eldbjørg Moxnes ved Meteorologisk institutt. . lick to add image caption

Når en elv eller innsjø fryser til is, så startet tilfrysingen alltid på toppen av vannet. Dette skyldes at is er lettere enn vann og isen legger seg på toppen av vannet. Ellers hadde isen lagt seg i bunnen av vannet først.

Når det først har begynt å fryse på, så blir isen gradvis tykkere. Isen fryser fast rundt steiner og gresstuster langs land.

Vann som er grunt og stille fryser raskere enn dype vann med bølger, vind og strømninger, sier Moxnes.

Drønner mer om kvelden

Når det blir kaldere om kvelden, trekker isen seg sammen. Da kan den også drønne.

Det virker kanskje litt rart. Men visste du at varmt vann tar mer plass enn kaldt vann?

- På samme måte tar «varm» is mer plass enn kald is, forklarer Moxnes.

Om dagen varmes isen opp, fordi dagen er varmere enn natten. På dagtid utvides isen, fordi «varm» is tar mer plass en kald is.

Om kvelden blir det kaldere, og da kjøles isen ned.

- Dermed tar den mindre plass, og isen trekker seg sammen, forklarer hun.

Isen i seg selv flyter oppå vannet. Men den henger også fast i land langs breddene og rundt øyer. Derfor skjer ikke sammentrekningen av isen uten problemer. Bevegelsen og det at isen sitter fast, får isen til å slå små sprekker.

Om kvelden kan du derfor høre drønn, fordi isen sprekker når den krymper.

Ikke farlig

Lyden av is som sprekker høres dramatisk ut, men det er ikke farlig.

- Om isen er sikker, kommer alltid an på hvor tykk den er, sier Moxnes.

Det vil si hvor langt fra overflaten og ned den har fryst.

- Isen beholder tykkelsen selv om den trekker seg sammen og utvider seg. Sprekker som oppstår på denne måten, gjør altså ikke isen mindre sikker enn den var om dagen, sier hun.

Grunnen til at det ikke er farlig, er at sprekkene er bitte, bitte små.

Veldig små sprekker

Om kvelden , når det blir kaldere, trekker altså isen seg sammen og lager sprekker. Men de er bitte små.

Hvis det blir én grad kaldere, vil det bli en sprekk på 0,5 millimeter på en strekning på ti meter is.

Om det blir så mye som 10 grader kaldere, blir det en sprekk på 0,5 centimeter for hver tiende meter is du legger bak deg.

Tynn is er farlig

Det er farlig å gå ut på tynn is. Men det er vanskelig å si når isen er trygg å gå på. Og særlig der bekker renner ut i vannet, er isen ofte utrygg. Sjøis er også mer utrygg.

Nylig var det flere personer som gikk på isen ved Sandvika i Bærum, som plumpet uti. Men de kom seg heldigvis opp igjen.

Isen bør være minst 5 cm tykk på ferskvann før du kan gå på skøyter på den. Det melder skiforeningen.no.

Med en skøytestav med pigg kan du hugge gjennom isen og måle hvor dyp den er.

Sjøis bør være tykkere. I sjøen er det ofte strømmer, som gjør at det tar lengre tid før den fryser til is. Sjøvann fryser også på lavere temperatur enn null grader

Powered by Labrador CMS