Her snapper en gjedde etter oksygen i innsjøen Cerknica i Slovenia. Hvert år om våren og høsten tørker innsjøen opp og fiskere frakter fisken til vannbasseng i nærheten.

Kan fisk drukne?

SPØR EN FORSKER: Fisken kan faktisk drukne både på land og i vann.

Fisk må, akkurat som oss mennesker, ha oksygen for å overleve.

Mens mennesker og dyr på land får i oss oksygen fra luften gjennom lungene, får fisk oksygen fra gjellene.

Gjellene filtrerer oksygen ut fra sjøen eller ferskvannet.

Men det finnes også fisk som skaffer seg oksygen på en annen måte.

Hva vil det si å drukne?

Om vi havner under vann og får vann i lungene, kan vi drukne.

Å drukne vil si at vi ikke får oksygen inn i kroppen, fordi det er vann i veien.

Vi kan overleve en drukning om vi får fjernet vannet fra lungene og får oksygen.

Med fisk er det omvendt. Fisk kveles etter en stund om de havner på land.

Du har sikker sett en fisk som åpner og lukker munnen på land, etter å ha havnet på fiskekroken? Det ser ut som den gisper etter luft.

Da er det bare et tidsspørsmål før den kveles. Langsom kvelning er en ubehagelig måte å dø på. Fisk skal avlives så skånsomt som mulig.

Derfor bør vi avlive fisk med et slag mot hodet og så kutte over gjellebuene så den blør i hjel.

Fisk kan kveles hvis det er oksygenmangel i ferskvannet eller sjøen. Det er en slags form for drukning, sier fiskeforsker Marco Vindas.

Fisk kan også drukne eller kveles i vann

Men fisk kan også «drukne» mens de er i vannet.

Det er kanskje drøyt å si at de drukner, siden det ikke er slik at de får vann i lungene, som er det som skjer med pattedyr.

Det er riktigere å si at fisk kveles, men til en viss grad er det mer eller mindre det samme.

Når fisk kveles, får de ikke nok oksygen gjennom gjellene. Da klarer de ikke å holde seg i live lenger.

Det er egentlig det samme som skjer når pattedyr drukner. De får ikke trukket oksygen ut fra vann og kveles.

Det forklarer fiskeforsker Marco Vindas ved Veterinærhøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til ung.forskning.no.

Gjellene er fiskens lunger

Gjeller er et pusteorgan hos fisk og andre vannlevende organismer. De består av hudpartier med tynn vegg med mange blodårer som gir fiskens blod oksygen fra vann. De skiller også ut karbondioksid. I tillegg sørger de for å ta opp og skille ut salt slik at kroppens saltinnhold er forsvarlig.

(Kilder: Store norske leksikon og Wikipedia)

Oksygenmangel i vannet

Fisk kan kveles hvis det er for lite oksygen i ferskvannet eller sjøen.

Det kan skje hvis vannet er forurenset, eller om det er veldig varmt.

– Med høyere temperaturer blir det mindre oksygen i vannet tilgjengelig for fiskene, og da kan de kveles, forklarer Vindas.

Men det er forskjell på fiskearter. Tropiske fisker klarer å trekke ut oksygen fra vannet bedre enn en fisk som lever i kaldt vann.

Fisk kan også kveles hvis forurensning gjør at det blir mindre oksygen i vannet.

Fisk kan også kveles hvis de blir liggende fast i en elv med for lite vann og ikke kommer seg videre dit det er mer vann.

Gjellene hos fisk trekker oksygen ut fra vannet og inn i blodet. Fisken kvitter seg også med karbondioksid i samme slengen, akkurat som lungene gjør hos mennesker.

Noen fisker har to måter å puste på

Noen fiskearter kan få i seg oksygen fra luften med organer i munnen eller i deler av tarmene i tillegg til oksygenet de får fra gjellene.

Det gjelder for eksempel laksefiskene og gullfisk.

Laks pleier å ta inn luft fra overflaten for å fylle opp svømmeblæren sin som den bruker for å ikke synke. Men de kan også bruke oksygen i luften på denne måten. Som en slags reservetank.

Ålen kan ta opp oksygen gjennom huden. Derfor kan den leve i dagevis på land om det er vått og kaldt.

Noen fisker har også lunger.

Hai må svømme konstant for ikke å synke

Hai er en fisk som ikke har svømmeblære. Derfor må den svømme for ikke å synke.

For de fleste haier er det ikke noe problem at de synker når de ikke svømmer.

Da legger de seg bare på bunnen og tar en pause.

Noen av dem sover på bunnen, sier Claudia Junge i en tidligere artikkel på forskning.no.

Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet og ekspert på hai.

Vi må avlive fisk skånsomt

Dyrevelferdsloven gjelder også for fisk, krabber, hummer og kreps. Vi må passe på at fisk og krabber får minst mulig påkjenning og lidelse når vi fisker, fanger og avliver dem.

Når vi fisker for å skaffe oss mat, er det en påkjenning for fisken. Likevel må vi passe på at påkjenningene blir minst mulig. Når du fanger fisk, skal den avlives så fort som mulig.

Garn bør derfor ikke stå lengre enn nødvendig. Når du fisker med stang bør fisken føres i land så forsiktig og raskt som mulig.

Avliv fisken med slag mot hodet så den blir bevisstløs, og kutt så over gjellebuene så fisken blør i hjel.

(Kilde: Mattilsynet)

Hvithai og tunfisk kveles om de stopper å svømme

Men hvithaien er en av artene som må svømme hele tiden for ikke å kveles. Den må svømme fordi gjellene bare kan ta opp oksygen fra vann i bevegelse.

– Det er fordi hvithaien ikke klarer å trekke vann gjennom gjellene som andre fiskearter gjør, forklarer Marco Vindas.

Den må svømme også når den sover. Den har ikke noe særlig valg.

– Det samme gjelder for også for hvalhaien, hammerhai og makrellhai, forteller Marco Vindas til ung.forskning.no.

I tillegg er det også slik for tunfisk.

– De må være i konstant bevegelse, mer eller mindre hele tiden, sier Marco Vindas.

Noen fisker har også lunger

Det finnes også fisk som har lunger, i tillegg til gjeller.

De lever alle i ferskvann, i Sør-Amerika, Sentral-Afrika og i Australia. De i Australia er truet av utrydding.

Det vitenskapelige navnet deres er dipnoi, som betyr de som puster på to måter.

Lungene gjør det mulig for dem å ta opp oksygen fra luften når det er lite oksygen i vannet de lever i. Lungene deres er utposninger fra tarmen bak gjellene.

Afrikanske lungefisk kan faktisk klare å overleve i tørkeperioder fordi de graver seg ned i mudder. Her ligger de i en fordypning og puster med lungene sine.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Kilder:

Havforskningsinstituttet, National Geographic Danmark, Naturhistorisk museum, Mattilsynet, NMBU.

Powered by Labrador CMS