artikkel fra uit norges arktiske universitet

Et fiskegarn som har blitt mistet på havet kan stå å fiske i årevis, som et spøkelse som dukker opp igjen og igjen.

Spøkelses­garnet som aldri sluttet å fiske

Hvis et fiskegarn blir borte på havet, kan det skje skumle ting. Dette er historien om hva som skjedde da tre brødre mistet et garn.

Det var en mørk og stormfull natt, om vinteren i 1962. Fiskeren Jens Jensen hadde fisket langt til havs tre døgn, sammen med sine brødre Harald og Sverre. De var veldig slitne og sultne.

De prøvde å dra opp det siste store fiskegarnet som var fullt av fisk og veldig tungt.

Garnet glapp ut av hendene på dem, og det begynte å synke ned i havet. Det var store bølger, og det blåste kraftig. Det var umulig for dem å få tak i garnet nå. Brødrene hadde ikke sjanse til å redde fiskegarnet.

De måtte dra hjem med uten den siste fangsten. Brødrene var lei seg for at de hadde gått glipp av alle pengene som fisken i det siste garnet ville ha gitt dem.

Fisk og dyr fanget

Garnet stod der i mange dager. Flere fisk og noen sjødyr ble fanget i garnet. Både krabber, blekkspruter og en sel. Garnet klappet etter hvert sammen.

Når det hadde gått mange dager og uker, så begynte fiskene og dyrene å råtne. Og når de var helt råtne, så strakte garnet seg ut igjen. Det førte til at nye fisk og dyr ble fanget i garnet. Garnet ble tungt igjen og begynte å synke på ny.

Garnet fisket og fisket og fisket. Hundrevis av fisk ble fanget der. Fisken råtnet, garnet strakte seg ut igjen og begynte å fiske igjen. Slik fortsatte garnet å fiske i mange tiår.

Akkurat denne historien, om de tre brødrene, er en vi har funnet på. Men den kunne ha vært sann. Og det er sant at det står slike garn og fisker overalt i havet.

Det vil ta mange hundre år før plasten, som er nylontråd i fiskegarn, som garnet er laget av brytes helt ned.

Og når det brytes ned, så blir det til mange bitte små biter av plast, som vi kaller mikroplast, i havet, som også kan skade dyr og fisk som lever der.

Spøkelsesfiske

Denne typen fiske fra fiskegarn som vi mister kaller vi for spøkelsesfiske. Det er et garn som bare står der og fisker og fisker helt på egenhånd, som et spøkelse. Garnet fortsetter å fange fisk og dyr, i årevis.

Men det er også tapte penger for fiskerne fordi garnet tar fisk som fiskerne kunne ha fanget.

Hvert år kan fiskere miste så mye som tusenvis av fiskegarn, bare i Norge. Man har beregnet at man kan tape mange hundre millioner, kanskje milliarder, av kroner til spøkelsesfiske hvert år, og det er bare beregnet på torsk i Norge. Fiskegarn er det mest brukte fiskeredskapet i verden, så dette er et stort problem for verdens hav.

Derfor vil forskere ved UiT Norges arktiske universitet nå lage nye miljøvennlige fiskegarn som bare varer i 1-2 år, før de begynner å brytes ned. På den måten vil garn slutte å spøkelsesfiske mye raskere enn garn som er laget av vanlig plast, nylon.

Professor Roger Larsen ved UiT jobber med å lage fiskegarn av bionedbrytbar plast, som er mye bedre for havene våre.

Fiskegarn som brytes helt ned

– Fiskegarn trenger ikke å ha uendelig lang levetid, fordi de likevel slites og byttes ut etter et par år, sier Roger Larsen, en av forskerne som jobber med dette ved UiT.

Dersom uhellet er ute og fiskere mister fiskegarn, så vil da de nye miljø-garnene etter hvert bli til vann, CO2 og mineraler. Da unngår man at garnene står der og spøkelsesfisker, og at små garnbiter blir til mikroplast i havet.

Vanlig plast bruker veldig lang tid før det brytes ned i havet.

– Om en vanlig brusflaske av plast havner i det dype Barentshavet vil det gå opp mot 400 år og et fiskegarn av nylon kanskje opp mot 600 år før det brytes ned, fordi det er så lave temperaturer i havet, forteller Larsen.

Tester nye garn

Roger Larsen og kollegene hans lager de nye fiskegarnene i Sør-Korea. Der har de flere tusen mennesker som jobber med ting vi kan bruke i stedet for vanlig plast, som er mer miljøvennlig. Denne typen plast kalles bionedbrytbar plast.

Forskerne prøver også å forhindre at det brukes nye, farlige stoffer, som for eksempel kan føre til kreft.

Når de nye garnene er laget så blir de testet av fiskere på havet.

Forskerne i Norge har testet slike garn med verdens første fullelektriske fiskebåt; Båten er fra Vannøya i Troms og den heter Karoline. De tester også tilsvarende utstyr i ulike fiskerier i Danmark, Tyskland, og Kroatia.

– Vi må være helt sikre på at fiskeutstyret virker.

Håp for fremtiden

Fiskegarnet til brødrene Jensen står enda ute i Lofothavet, ingen vet helt sikkert hvor det er. Men en ting er sikkert: det fanger fortsatt fisk og dyr.

Nå har garnet fisket i 60 år. Og det kan godt fiske i hundre år til.

Men forhåpentligvis blir det mindre spøkelsesfiske i tiden fremover, når de bionedbrytbare garnene blir tatt i bruk.

Så langt ser det ut til at de nye fiskegarnene fungerer nesten like godt som garn laget av vanlig plast.

Om artikkelen:

Artikkelen er laget av UiT Norges arktiske universitet. På universiteter, høgskoler og andre steder de driver med forskning jobber kommunikasjonsfolk med å gjøre forskningen kjent. Det skjer gjennom tips til aviser og tv, bidrag på sosiale medier eller gjennom å lage artikler som denne.

Powered by Labrador CMS