Nesten en av seks pengesedler i verden har dyr på seg. I Norge har vi havet. Hvorfor det?
Forskere fra Australia tror bilder av truede dyrearter på pengesedler kan få oss til å bekymre oss mer for dem, og kanskje jobbe for å bevare dem.
Publisert
Alle verdens sedler og mynter ser forskjellige ut.
I Zimbabwe har de elefanter på 20 dollarsedlene sine. Og Swaziland har de løver og fugler, vel og merke på 100 lilangeniene – som er valutaen der.
Men ikke alle pengesedler har dyre- eller naturmotiv.
Euro-sedlene er fulle av monumenter, og den amerikanske dollarseddelen har bilde av tidligere president George Washington.
I Norge har vi bilder av fisk, hav og skip.
Forskere fra Australia ønsket å finne ut av hvor mange av sedlene i verden som har dyre- og naturmotiv – og hvilke arter som hadde fått denne gjeve plassen på sedlene.
Undersøkte tusenvis av sedler
De undersøkte 4.541 papirpenger fra hele verden. Sedlene var fra 207 land og ble brukt fra 1980 til 2017.
Forskerne var spesielt ute etter å finne truede arter på sedlene.
Det viser seg at 15 prosent av alle sedlene hadde bilde av dyr og natur. Det vil si én av seks.
Det var til sammen 352 ulike arter, der de fleste var dyr som lever på land.
Flest fugler og store dyr
Fugler og pattedyr var de mest brukte i alle land, etterfulgt av fisk, krypdyr og virvelløse dyr, som for eksempel bløtdyr, leddyr og leddormer. Deretter kom frosker og padder.
Omtrent 30 prosent av dyrene som var avbildet på sedlene, var det som kalles truede dyrearter.
Truede dyrearter betyr at det er få av dyrene igjen i verden, og at de kan dø ut hvis vi ikke gjør noe for å bevare dem.
Forskerne mener bilder på pengesedler kan gjøre at folk bryr seg mer om arter som er i ferd med å dø ut.
Hav, fisk og skip
I Norge finnes det 50-, 100-, 200-, 500- og 1.000 kronesedler.
Ingen av dem har bilder av truede dyrearter som gaupe, brunbjørn eller fjellrev, men de har bilder av hav, fisk og båter.
Hvorfor det?
Leif Veggum er direktør for kontanter i Norges Bank.
Han forteller at banken hadde en designkonkurranse i 2017 – da de skulle finne nye motiver på papirpengene. Da fikk de mange forskjellige ideer til motiver, ifølge han.
– Vi landet til slutt på at motiver fra havet skulle erstatte de tradisjonelle personportrettene.
Han sier at sedlene viser havets betydning for landet vårt.
Mer folk enn natur
Før var det nemlig vanligere med tegninger av folk på norske sedler.
Polfareren Fridtjof Nansen og matematikeren Niels Henrik Abel har begge hatt fjesene sine på norske sedler.
1.000-kronerseddelen har en gang hatt kunstverket «Solen» av Edvard Munch på den ene siden.
Dette var vanlig over hele verden, ifølge professor Ola Grytten.
– Tradisjonelt har mynter og sedler ofte hatt kongers hode eller riksvåpen som motiv, forteller han til forskning.no.
– Og nå i senere tid har de hatt portretter av kjente folk, forskere og politikere, før det kom motiver av dyr, natur og
samfunnsliv.
Bruker vi egentlig pengesedler lenger?
I Norge bruker vi veldig lite sedler og mynter. For det meste bruker vi kort, telefon, nettbank eller Vipps.
Grytten tror likevel folk vil bruke papirpenger i fremtiden. Han sier at mange vil ha litt kontanter på lur i tilfelle det skjer noe som gjør at strømmen eller internett blir borte en stund.
Leif Veggum mener også at papirpenger fremdeles er viktige:
– Selv om sedler og mynter brukes mindre enn før, mener vi det vil være behov for dem også i tida framover, sier han.
Kan dyremotiv være bra for truede dyrearter?
Tilbake til dyremotivene på pengesedler.
Forskerne bak den australske studien mener at sedler med truede dyrearter kan gi dyrene mer oppmerksomhet.
Kanskje gjør elefanter, fugler, løver og tigre oss mer opptatt av naturen generelt?
Flere hundre arter er nesten utryddet, ifølge denne saken på forskning.no.
I en engelsk artikkel skriver forskerne om noe som skjedde i Fiji.
Da de skulle lansere nye pengesedler, bestemte myndighetene seg for å bruke bilder av truede dyrearter.
De ble så populære at folk begynte å kalle sedlene for den arten det var bilde av på seddelen. En vare koster altså en kulawai – som er en fugl – i stedet for 5 dollar. Eller den koster en nanai – som er en lokal sikade – i stedet for 100 dollar.
