Du har sikkert hørt at firfislen kan la halen ligge igjen hvis den blir redd.
Du har sikkert hørt at firfislen kan la halen ligge igjen hvis den blir redd.

Hvordan kan firfislehalen sitte så godt fast, men være så lett å slippe av?

Halen løsner med en spesiell bevegelse.

Den kan lett tas av, men samtidig sitter den godt.

Å kunne legge igjen halen bak seg er en fin egenskap om man holder på å bli spist av et rovdyr.

Det er også smart at halen fortsatt rører på seg etter den har falt av. Da blir rovdyret forvirret og øglen kan få tid til å komme seg unna.

På toppen av det hele kan mange øgler, som nordfirfislen som lever i Norge, gro halen ut igjen.

– Drevet av ren nysgjerrighet

Men hvordan kan halen sitte godt fast til vanlig, men løsne lynkjapt når noe farlig skjer?

I en artikkel i tidsskriftet Science har forskere ffra De forente arabiske emirater og USA undersøkt det.

– Dette prosjektet var drevet av ren nysgjerrighet, sier forskeren Yong-Ak Song til avisen New York Times.

Filmet med spesialkamera

De trengte ikke å bevege seg lenger enn sitt eget campus i Abu Dhabi for å få fatt i øglene som de trengte til studien.

Tilbake på laboratoriet dro de ganske enkelt av halene til de små øglene. Det var til sammen seks små øgler - blant annet to gekko-arter.

Det ble filmet med et spesialkamera som tar veldig mange bilder på kort tid. Når forskerne var ferdig filmet ble de haleløse øglene sluppet ut igjen. Så begynte forskerne å studere de sprellende halene.

Festet med tagger

De så på halene under et spesielt mikroskop. Da la de merke til at enden av halen var full av sopp-formede tagger som hadde vært festet til kroppen.

Forskerne ble overrasket over at ikke halen var festet bedre. De tenkte ikke at taggene alene kunne feste halen spesielt godt til resten av kroppen. I mikroskopet så det hele ut som et ganske dårlig feste, forklarer de.

De tror noe av svaret ligger i små porer på hodene til de soppformede utvekstene. De gjør at halen tåler mer motstand.

Vred på halen for å gi slipp

Men selv om halene tålte en del kraft når de ble dratt i, tålte de veldig dårlig å bli vridd på.

Når øglene selv skulle slippe halen sin, gjorde de det nettopp med en vri, kunne forskerne se på videoopptakene.

Forskeren Animangsu Ghatak på Indian Institute of Technology Kanpur var ikke med på arbeidet med studien. Han sier til avisen New York Times at det minner ham en del om hvordan de klebrige tærne til gekkoer fungerer. De har mikroskopiske utvekster som fungerer litt på samme måte.

– De må ha den fungere godt både for å henge fast og å slippe taket. Det gjør at de kan klatre på bratte flater, sier han.

Kilder:

Baban, Navajit., Orozaliev, Jymurat., Kirchhof, Sebastian og Stubbs, Christopher J. (2022). Biomimetic fracture model of lizard tail autotomy. Science.

Avisen New York Times har skrevet om forskningen i denne artikkelen.

Powered by Labrador CMS