Amerikanske forskere ville studere hvordan flaggermus snakker og kommuniserer med hverandre.

De samlet masse flaggermus i et laboratorium som de forsøkte å få til å ligne på en grotte.

For flaggermus liker å sitte tett sammen i grotter. Der kan sitte sammen med hundrevis eller tusenvis av andre.

Forskerne plasserte trådløse instrumenter på flaggermusene. Sånn kunne de lese aktiviteten i hjernen og gjøre opptak av lydene deres.

Kompisgjenger

Hvis du går inn i en grotte med masse flaggermus, ser det ut som om alle sitter tett, tett sammen. Og at alle er like gode venner.

Men sånn er det ikke, finner forskerne ut.

De egyptiske fruktflaggermusene som de har studert har sine bestevenner. De sitter sammen i grupper på fire eller fem og prater – eller skriker – til hverandre.

De kommuniserer ikke så mye med de andre flaggermusene i grotten.

Det neste forskerne oppdaget var at når bestevennene snakket med hverandre skjedde det noe med hjernene deres. Hjernene til bestevennene kom helt i takt med hverandre. Det skjedde ikke med dem utenfor kompisgjengen.

Noen har ikke bestevenner

Til forskernes overraskelse fant de at det også var noen få flaggermus som ikke tilhørte en kompisgjeng. De brukte det meste av tiden utenfor flokken.

Det kan bety at de som ikke er så sosiale og derfor bli oppfattet som annerledes av flokken.

Kanskje er de ikke så flinke til å kommunisere med andre? Kanskje er det derfor de blir mer alene? lurer forskerne på.

Forskerne tror vi kan lære oss mer om hvordan kommunikasjon skjer mellom oss mennesker ved å studere flaggermus enn ved å studere andre dyr.

Flaggermus er jo, som oss mennesker, veldig sosiale.