En nøtteskrike sitter på en kvist uten løv. På vingen vises de typiske lyseblå fjærene som kjennetegner nøtteskrika.
Nøtteskrika er en ganske liten fugl i kråkefamilien.

Nøtteskrika kan reise bakover i tida – akkurat som du

Det betyr at fuglen kan ha en type hukommelse som mange trodde bare fantes hos mennesker.

Publisert

Det er selvfølgelig ikke snakk om ordentlige tidsreiser, der du plutselig dukker opp i fortida.

Men på en måte virker minnene våre likevel som en slags tidsmaskin.

Du kan for eksempel huske en spesiell hendelse i fortida, som den gangen tante Guri skled på en kubæsj og måtte vaske shortsen sin i bekken etterpå.

Når du tenker på slike minner, husker du ofte mange detaljer som ikke var viktige for selve hendelsen. For eksempel at det nettopp hadde regnet eller at du hadde på den nye genseren din.

Dessuten kan du gå tilbake til minnet og finne svar på nye spørsmål.

For eksempel: Var onkel Knut med også på turen?

Ja, når noen spør, så husker du at han sto i bakgrunnen og fniste med hånden foran munnen.

Nøtteskriker

Mange har trodd at det bare er mennesker som har denne evnen til å reise tilbake til en hendelse i hukommelsen.

Men nå har en gruppe forskere gjort et eksperiment med nøtteskrika, en fugl som finnes både i Norge og andre land i Europa.

Resultatene viser at vi mennesker kanskje ikke er så spesielle likevel.

Gjemte larver

Nøtteskrika er kjent for å gjemme mat som de finner igjen senere.

Og forskeren James Davies og samarbeidspartnerne hans trente denne typen fugl nettopp til å finne gjemt mat.

Forskerne viste nøtteskrika en larve, som de så skjulte under én av fire kopper på en rekke. Så fikk fuglen muligheten til å velge en av koppene ved å trekke i en tråd festet til koppen. Hvis den valgte koppen med mat under, fikk den larven.

Fuglene klarte ofte å velge riktig kopp i rekken.

Men så kom den virkelige testen.

En nøtteskrike sitter i et lite rom foran en rekke av fire røde kopper som står opp ned.
Her ser du en av de sju nøtteskrikene som var med i forsøket. Fuglene bodde i et digert, utendørs bur. Forsøkene skjedde i et rom med dør ut til buret. Fuglene valgte selv å komme inn i rommet og være med på forsøkene.

Kopper med symboler

Nå hadde forskerne merket hver av koppene med et spesielt symbol. Så viste de nøtteskriken at de puttet larven under en av koppene.

Men denne gangen fikk ikke fuglen lov til å velge noen kopp. I stedet ble koppene flyttet til et annet sted og satt i en ny rekkefølge. Etter ti minutter fikk nøtteskrika se den nye rekken og velge en kopp.

Men under hvilken kopp var larven denne gangen?

Dette var en helt ny type test som fuglene ikke hadde trent på før.

Fant informasjonen i minnet

Resultatene viste at fuglene likevel ofte klarte å velge riktig kopp.

Selv om de i utgangspunktet ikke hadde visst at symbolet var viktig, klarte de altså å huske hvilken figur det var på koppen med larven.

Det kan tyde på at fuglene gjorde akkurat slik vi mennesker kan: De gikk tilbake og besøkte minnet fra ti minutter tidligere og fant symbolet på den riktige koppen.

Så altså: Kanskje er menneskene mindre spesielle enn vi tror?

Vet ikke hvordan det er å være fugl

Men forskerne advarer om at det er vanskelig å være helt sikker på hva som foregår i hodet på andre arter. Vi vet ikke om de opplever minnene slik som vi gjør.

Det kan for eksempel hende at nøtteskrikene bare kan besøke minner som har med mat å gjøre, skriver forskerne.

Siden det er viktig for fuglene å huske hvor de har gjemt mat, kan de ha utviklet denne evnen spesielt for det.

Kilder:

James Davies er forsker ved University of Cambridge i Storbritannia.

Davies og samarbeidspartnerne hans har skrevet om forsøkene sine i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One. 

Tidsskriftet har også lagt ut en pressemelding om saken. 

Store norske leksikon: Nøtteskrike 

 

 

Powered by Labrador CMS