Flaggermus har mye de skal få gjort i løpet av sommeren. Om vinteren er de nemlig i dvale.

Jo lenger nord du drar, jo kortere blir sommeren. Samtidig har vi i Norge veldig lange dager om sommeren i forhold til land lenger sør i verden.

For flaggermus som bare er aktive om natten, sier det seg selv at det blir travelt.

Ville hjelpe flaggermus i nød

Det er mange forskere som lever for feltet sitt. Biologen Jeroen van der Kooij er nok blant dem som har tatt det lengst.

Han har bygget huset sitt slik flaggermus gjerne vil ha det. Mange trange hulrom i vegger og tak. Han har også spesial-lagde kasser i hagen som flaggermusene trives i.

Det hele begynte i 2001. Han startet Norges første flaggermus-mottak.

– Tanken var å kunne hjelpe flaggermus i nød. Jeg rehabiliterer unge flaggermus som har mistet moren sin, forteller han til ung.forskning.no.

Når de har fått en god start på livet hos biologen, blir de sluppet fri. Da skal de unge flaggermusene videre til vinterdvale.

Han syns det er hyggelig at de kommer tilbake igjen neste vår. Det gir ham en gyllen mulighet til å studere dem nærmere.

Nå har han nettopp publisert en studie på arten nordflaggermus som bor i hagen hans. Studien har han gjort sammen med flaggermus-forskeren Mari Aas Fjelldal.

Verdensrekord

Studien ble gjort om våren, før og etter at ungene ble født.

Van der Kooij veide mødrene regelmessig. Han har veid og målt ungene hver dag etter fødselen.

Han monterte videokamera og sensorer i kassene de bodde i. Slik kunne han følge med på bevegelsene deres.

Flaggermusene bruker bare et par timer hver natt på å jakte mat til ungene. Det er når den lyse, norske sommernatten er på sitt mørkeste.

De får tydeligvis nok mat til å vokse lynraskt.

De blir født nakne og blinde. Etter bare 14 dager kan de fly. Det er ikke bare kjappest blant norske flaggermus.

– Dette er verdensrekord, sier forskeren og opplyser at det finnes godt over 1.400 arter i verden.

Hvordan lever nordflaggermus i Frankrike? 

Nordflaggermusen er også en mester i å tilpasse seg på andre måter. Flaggermusen ser an temperaturen før den får barn om våren. Er det kaldt, venter den litt. Er det varmt, setter den raskt i gang.

Nå skal de norske forskerne samarbeide med flaggermus-forskere i andre land. Målet er å finne ut hva som er likt og hva som er annerledes.

– Jakter de flere timer om natten – eller greier de fortsatt å finne nok mat på så kort tid?

Selv om det er samme art, kan det hende at en nordflaggermus i Tyskland er annerledes tilpasset enn en nordflaggermus i Norge.

Det er med andre ord mye vi ikke vet om disse flaggermusene ennå.

Flyr hjem for å få melk fra moren

Livets første flyvetur gjør flaggermusene helt alene, finner van der Kooij. Om litt begynner de å jakte insekter samtidig med moren. Fra fødselen får de melk fra moren i tre-fire uker.

– Ungen har en slags backup når den ikke har klart å fange så mange insekter selv.

Neste steg er å forlate kolonien. Nå kommer vinteren.

Parer før vinteren, blir gravide om våren

Nordflaggermusen svermer tidlig rundt stedene de overvintrer. Ofte er det mange hanner der, forteller forskeren. Hans teori er at de viser ungene hvor det er lurt å søke ly for vinteren.

– Trolig skjer også paringen der, sier van der Kooij.

Men hunnene blir ikke gravide før vinteren. De lagrer derimot sædcellen i livmoren. Så kan egget befruktes til våren når vær og temperatur tilsier at det er lurt.

– Når man har så kort sesong, er det kjekt å løse det på den måten.

Mødre, tanter, bestemødre og grandtanter

Gjennom vinteren skjuler flaggermusene seg i bergsprekker og steinrøyser, forteller van der Kooij.

Til våren vender hunnene tilbake til det samme stedet. De holder liv i kolonien. Hannene holder seg mest for seg selv.

– Mødre, tanter, bestemødre og grandtanter lever i samme koloni. Det kan bli over 100 hunndyr i en koloni – før ungene blir født.

Van der Kooij kan se igjen de samme flaggermusene i hagen sin år etter år.

– Flere arter kan bli i alle fall 15-20 år gamle. De får unger så lenge de lever, sier forskeren.

Flaggermus er forskjellige

Mange tenker at dyr kun jobber på instinkt og ikke av fri vilje, mener van der Kooij. Den nye studien hans tyder på det motsatte. Han synes det er et av de mest spennende funnene.

Flaggermusene han undersøkte, var ganske forskjellige fra hverandre. Mødrene i studien kom alltid tilbake i en bestemt rekkefølge.

– Først kom Hege tilbake, så Nikki. De har sine egne ankomsttider.

De er altså forskjellige, fra flaggermus til flaggermus.

– De ligner mye mer på oss enn vi ønsker å tro, sier han.

LES OGSÅ

Dette dyret har så mye sex at det dør

Noen spiser blod, andre spiser frukt. Derfor ser de veldig forskjellige ut