Det er ikke bare mennesker som får psykiske lidelser.

Finske forskere fant ut at mange hunder er redde, aggressive, hyperaktive eller har tvangslidelser.

– Dette er psykiske lidelser som ligner på de mennesker har, skriver en av de finske forskerne, Hannes Lohi, på epost til forskning.no.

Hos hunder kalles det gjerne problem-adferd.

Flere likheter

Det er flere likheter mellom hundenes problemer og menneskenes psykiske lidelser, forteller Hannes Lohi, som er forsker ved Universitetet i Helsinki.

Mennesker kan ta medisiner mot angst eller depresjon. De samme type medisinene virker også på hunder.

Genene våre er oppskriften på oss selv. Noen gener kan gjøre at vi har større sjanse for å få en psykisk lidelse.

Hunder har lignende gener, som gjør at de også har lettere for å få slike problemer.

Redde for høye lyder og glatt gulv

Hannes Lohi sendte ut et spørreskjema til hundeeiere i Finland.

Hundeeierne svarte på om hunden deres ofte var redd, hva den var redd for og om den ofte ble aggressiv. Over 13 000 hundeiere var med i undersøkelsen.

Forskerne fant ut at angst var den vanligste psykiske plagen blant hundene.

Mange hunder var redde for høye lyder, som fyrverkeri og torden.

Høydeskrekk var også vanlig hos hundene. Og mange var redde for å gå på noen typer underlag, for eksempel glatte gulv.

Men noen hunderaser var mer plaget med redsel enn andre - som langhåret collie.

Mest og minst aggresiv

Dvergschnauzere hadde ofte symptomer på angst. Men disse hundene var oftere aggressive.

Én av ti av dvergschnauzere var aggressive når de møtte fremmede.

Denne hunderasen var oftest aggressiv, mens labrador retriever var minst aggressiv.

Jagde etter sin egen hale

Tvangslidelser var også mer vanlig blant noen hunderaser enn andre.

Mennesker som har tvangslidelser føler at de er nødt til å tenke eller gjøre spesielle ting.

De kan for eksempel føle at det aldri blir rent nok i huset, slik at de må vaske igjen og igjen.

Hundene som var plaget av tvangslidelse, vasket eller bet seg selv mer enn det som er normalt.

Hundene prøvde også å fange sin egen hale eller jager etter usynlige fluer. Dette gjorde de igjen og igjen, veldig ofte.

– Det er selvfølgelig bra å jage ting når du er en hund. Men det er ikke så bra å bruke tre timer om dagen til å jage etter halen din, sa Kerstin Lindblad-Toh fra Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på genene til hunder med tvangslidelser.

Hunder som oppfører seg sånn, har mange genetiske likheter med mennesker med tvansgslidelser, fortalte forskeren.

For mye av det gode

Kerstin Lindblad-Toh har en teori for hvorfor det er så store forskjeller mellom hunderasene. Det kan ha noe med hvordan hunder har blitt avlet frem.

For eksempel ble gjeterhunder som border collier avlet frem for å passe på husdyr.

Men det kan blir for mye av det gode.

Border collier gjeter husdyr ved å stirre på dem. Denne hundrerasen hadde mest av en type problem-adferd: Nemlig å å jage etter lys og skygger og å stirre intenst.

Også plager blant blandingshundene

Men avl og gener er ikke hele forklaringen. For også blandingshunder hadde adferdsproblemer.

Disse hundene slet mest med hyperaktivitet. Mange av dem hadde også angst.

De psykiske plagene kan også komme fra miljøet hundene har vokst opp i og hva de har opplevd, sier Hannes Lohi.

Noen av dem har blitt omplassert og har bodd i forskjellige hjem.

- Vi vet ikke hvordan de har hatt det tidlig i livet, sier Lohi.

Fornøyde norske hundeeiere

Frode Lingaas er forsker ved Veterinærhøgskolen.

Han skriver på e-post til forskning.no at norske hunder for det meste har det bra.

Men noen hunder i Norge sliter også. Angst det vanligste atferdsproblemet blant norske hunder, ifølge Lingaas. Spesielt angst for høye lyder.

De finske forskerne anbefaler at hundeoppdrettere tar mer hensyn til angst og atferdsproblemer når de avler frem hunder.

Det vil gjøre at flere av hundene våre har det bra, skriver forskerne.