Hvitt reflekterer lys. Da blir ikke lemuren for varm i sola.
Hvitt reflekterer lys. Da blir ikke lemuren for varm i sola.

Tett, hvit pels funker som solkrem for denne lemuren

Pels beskytter mot både varme og kulde hos aper. Mennesker er også aper – så når mistet vi pelsen vår?

Du har kanskje ikke tenkt så mye over håret på hodet ditt, bortsett fra at det er noe av det som gjør deg til akkurat deg.

Egentlig er det restene etter en full pels.

Og mange av våre fjerne slektninger har pelsen i behold fortsatt. For eksempel lemurene. De er en gruppe primater som bor på Madagaskar. Forskere fra George Washington University i USA har undersøkt pelsen deres.

Bor i forskjellige klimaer

De har ikke pels bare for utseendets skyld. Den hjelper med å beskytte mot sola og hjelper med å holde varmen eller kulda ute.

Madagaskar har både høye fjell med kjøligere temperaturer og varm regnskog. Og lemurene bor på steder med forskjellig klima.

Forskerne så på hvordan pelsen hos sifaka-lemurer var forskjellig fra ett område til et annet.

Mørk farge på pelsen kan være lurt for lemurer som bor på kjølige steder.
Mørk farge på pelsen kan være lurt for lemurer som bor på kjølige steder.

Tettere hår fungerer som solkrem

Noen av dem bor på tørre, varme områder med lite trær og mye sol. Disse har tettere hår enn de som bor andre steder, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen.

De tror det er fordi tettere hår beskytter bedre mot solstråler.

På kaldere steder kan det derimot være lurt med mørk pels. Prinsippet er det samme som når du har på deg en sort t-skjorte i sola.

Den blir varm. Det samme skjer med den mørke pelsen som lemurer i kaldere strøk har. Den er bedre på å fange opp det som finnes av solstråler, og det hjelper med å holde lemuren varm.

Det finnes omtrent hundre forskjellige lemur-arter. Dette er en diademsifaka.
Det finnes omtrent hundre forskjellige lemur-arter. Dette er en diademsifaka.

Forfedrene våre hadde pels

Hvordan håret har utviklet seg hos mennesker vet vi ikke så mye om. Problemet er nemlig at det er vanskelig å finne kjempegammelt hår.

Men en ting er ganske sikkert; en gang langt tilbake i tid hadde forfedrene våre pels. Nå er det bare smårester igjen.

Trolig forsvant pelsen etter hvert som menneskene begynte å jakte.

Det sa den danske forskeren Peter C. Kjærgaard i en artikkel på forskning.no i 2020.

Man vet ikke sikkert hvorfor pelsen forsvant, men det finnes teorier. En av dem handler om jakt på de andre dyrene på savannen.

Alle hadde nemlig pels.

– Og når de bruker energi, må de stoppe og stikke ut tungen av munnen for å kvitte seg med varmen, ellers dør de rett og slett, forklarte han.

Slet de ut byttet sitt?

Mennesker har på sin side massevis av svettekjertler over hele kroppen. Det tror forskere at de tidlige menneskene, altså våre forfedre, også hadde.

Slik kunne de holde seg avkjølt selv om de løp etter et byttedyr. Og byttedyret ble til slutt utslitt.

– Antilopen må før eller senere stoppe og legge seg ned. Og da kommer kasteteknikken inn i bildet.

Kasteteknikken er så brutal som å kaste en stor stein i hodet på byttedyret. Brutalt, men slik fikk kanskje forfedrene våre mat på bordet.

Tenk på det neste gang du studerer de nesten hårløse armene dine. Hvis de andre apene skulle gitt oss et navn, burde vi kanskje blitt kalt nakenaper.

Kilder:

Powered by Labrador CMS