Skader moskusene hjernen når de dundrer hodene sammen?
Forskerne trodde hjernen til de digre dyrene var beskyttet. Nå er de ikke så sikre lenger.
Publisert
Når moskusoksene skal bestemme hvem som er leder i flokken, bruker de huet.
Ikke ved å tenke nøye over hvem som kan bli en klok og flink leder, men ved å kline hodene sammen så det smeller over hele fjellet.
Det blir noen helt syke sammenstøt. Bare tenk:
En moskusokse kan veie oppi 400 kilo. I tillegg kan den løpe mye fortere enn man skulle tro. Oksene raser mot hverandre i opptil 50 kilometer i timen, før hornene braker sammen.
Noen ganger kan oksene ha lange kamper, hvor de smeller hodene sammen om og om igjen.
Det kan vel umulig være særlig bra for hjernen?
Studerte døde dyr
Hittil har forskerne tenkt at hornene og den tykke skallen til moskusen beskytter hjernen slik at den ikke blir skadet i slagene. Men ingen har egentlig sjekket skikkelig.
Før nå.
Forsker Nicole Ackermans og samarbeidspartnerne hennes har undersøkt hjernen til døde moskus.
De har også studert hjernen til døde tykkhornsau, som også er kjent for å dundre skallene sammen støtt og stadig.
Og nå viser resultatene at den hardtslående kampteknikken kanskje ikke er så ufarlig som vi trodde.
Tegn på skader
Ved første blikk så hjernene ut til å være i orden. Det var altså ikke synlige skader.
Men så lette forskerne etter noe som heter tau-proteiner. Dette er et stoff som du ofte finner i hjernen til både mennesker og mus når den er blitt skadet.
I en hjerne som er ganske skadet, vil du vente å finne ganske mye tau-proteiner.
Og det var akkurat dette forskerne fant i hjernen til moskusen.
Dermed kan det hende moskusoksene får større problemer enn vi tror.
Rare resultater
Men vi må nok forske mer før vi kan si noe sikkert, mener forskerne. De fant nemlig også flere uventede resultater.
Tykkhornsauene hadde for eksempel lite tau-proteiner i hjernen. Hvorfor ble ikke de skadet av å kline hodene sammen?
En annen sak var at forskerne fant masse tau-proteiner i hjernen til en hunn-moskus. Selv om hunnene også kan stange av og til, er dette mye sjeldnere enn hos moskusoksene. Hvorfor hadde denne hunnen tegn på skade i hjernen?
Her er det mange spørsmål vi trenger svar på!
Litt som oss
Men hvorfor er vi egentlig så interessert i hjernen til moskus og tykkhornsau? Dyrene ser jo ut til å leve i beste velgående, selv om de skulle ha skader i hjernen.
Vel. Egentlig handler det litt om oss.
For selv om vi mennesker vanligvis ikke sloss med hodet, får vi ganske ofte hodeskader. Vi klinker knotten når vi ramler av sykkelen eller i en ufin takling på fotballbanen.
Det kan føre til langvarige problemer, som at du blir trøtt og sliten og ikke greier å tenke klart.
Selv legene vet egentlig ikke så mye om hvorfor vi får slike problemer eller hvordan vi kan fikse dem.
Men Ackermans og de andre forskerne mener moskusen kanskje kan hjelpe.
Disse dyrene har en hjerne som ligner ganske mye på menneskehjernen. Ved å studere hva som skjer i moskusens hjerne, kan vi samtidig lære mer om oss selv, mener forskerne.
