Zoolog Terje Lislevand og en gammel leopard. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
Zoolog Terje Lislevand og en gammel leopard. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

Disse 1800-tallsdyra får du ikke se på museum

De ble utstoppet for over 100 år siden. Men de får ikke være med på utstillingen til Universitetsmuseet i Bergen.

Publisert

Det er en leopard du ser på det øverste bildet.

Det er over 100 år siden det utstoppede rovdyret ble kjøpt inn av universitets-museet i Bergen.

Nå har museet vært stengt en stund. Men neste uke åpner det igjen. Én som ikke skal vises fram for gjestene, er leoparden.

Og det er flere av de gamle dyra som må stå på lageret, ifølge en artikkel fra Universitetet i Bergen.

De gamle utstoppede dyra ser rett og slett veldig rare ut.

Tigeren ble malt

En tiger står også på lageret til museet.

Også den ble utstoppet for over 100 år siden. Den ligner nesten ikke på en tiger. Det er vanskelig å skjønne at den en gang lusket rundt i jungelen.

Og tigeren er veldig oransje i fargen.

Og det er fordi den faktisk ble spray-malt, forteller zoolog Terje Lislevand i artikkelen.

Lisle jobber med den nye utstillingen.

Har den noen gang levd? Ja, men det ser ikke helt sånn ut. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
Har den noen gang levd? Ja, men det ser ikke helt sånn ut. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

Hvorfor ser de så rare ut?

– Det er ikke sikkert at den som stoppet ut denne, visste så godt hvordan en levende tiger ser ut, sier Lislevand.

Nå er det lett å finne ut hvordan leoparder og tigrer ser ut.

Man kan bare søke på Internett. Men sånn var det ikke på 1800-tallet.

Og de som skulle stoppe ut dyret, satt kanskje bare med et dyreskinn foran seg.

– Det hendte nok at de måtte tippe litt, sier Lislevand.

På 1800-tallet skulle utstoppede rovdyr vise fram tennene. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
På 1800-tallet skulle utstoppede rovdyr vise fram tennene. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

Pinnsvin ble skummelt

Og ofte fikk dyra et unaturlig ansikt. Utstopperne lagde dem sånn at de så skumle ut.

– De var veldig opptatt av å få vist frem tennene.

– Det var nok en motegreie at rovdyrene skulle ha et morderisk utseende, sier Lislevand.

Til og med museets pinnsvin ser blodtørstig ut

Det gamle pinnsvinet på Universitetsmuseet i Bergen viser tennene. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
Det gamle pinnsvinet på Universitetsmuseet i Bergen viser tennene. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

Museer kjøpte mange dyr på 1800-tallet

Universitetsmuseet i Bergen åpnet i 1867. Og da ville de ha utstoppede dyr i utstillingen.

Mange utstoppede dyr.

Og de var ikke det eneste museet som ville ha det.

På 1800-tallet var det derfor mye jakt på ville dyr. De skulle bli utstoppet og levert til museer.

Det kan vi lese i en artikkel i bladet Apollon fra 2007.

Ekkelt med utstoppede dyr?

Mye har forandret seg siden 1800-tallet.

Da var det greit å stille ut utstoppede dyr på museum som vi ikke vil stille ut i dag.

Men også i dag er det kanskje noen som ikke liker å se utstoppede dyr.

For 40 år siden måtte skogmuseet på Elverum fjerne en utstoppet hest, ifølge Apollon-artikkelen.

Folk likte nemlig ikke å se den døde hesten der.

I artikkelen forteller professor Liv Emma Thorsen at hun sendte ut et spørreskjema. Der spurte hun folk hva de syntes om utstoppede dyr.

Og hun fikk forskjellige svar.

Noen syntes det var ekkelt med utstoppede dyr. Noen likte ikke glassøyne.

Men barn syntes utstoppede dyra var mer greit enn voksne syntes. Og de fleste syntes det hørtes bedre ut med utstoppede dyr på museum enn utstoppede dyr hjemme.

– Det var ingen begeistring for å ha utstoppede dyr hjemme. De skulle i hvert fall ikke være på kjøkkenet eller i soverommet.

– Folk liker ikke å se verken utstoppede kjæledyr eller husdyr, sa Thorsen til Apollon.

Kilde:

Møt dyrene som aldri får flytte hjem igjen. Artikkel på forskning.no som er laget og finansiert av Universitetet i Bergen.

Ambivalent forhold til utstoppede dyr. Artikkel i Apollon fra 2007.