De bitte små manetene bor nede i våtmark med mye røtter. Der bor også enda mindre krepsdyr som maneten fanger og spiser. 

Men manetene lever et farlig liv. 

Når en manet jakter, svømmer den i full fart etter krepsdyret mot røttene. Så må de snu akkurat i tide. Snur de for seint, bumper de inn i røttene og skader den bløte kroppen. Snur de for tidlig, slipper krepsdyret unna. 

Derfor må de vurdere akkurat hvor langt det er bort til roten de svømmer mot. 

Mørk rot mot lysere vann

Disse manetene heter Tripedalia cystophora og bor i sumper, altså våtmarker  i Mellom-Amerika. De er på størrelse med en negl.  

Manetene har ikke hjerne som oss. De har også veldig få nerveceller, som er de cellene som sender beskjeder rundt i kroppen. Så hvordan kan de vurdere avstander? 

Jo, de bruker kontrast, altså hvor mørk roten er i forhold til vannet, til å finne ut hvor lang avstanden er bort til roten. 

Men været i våtmarken endrer seg hele tiden. Noen dager regner det, andre dager er det mye bølger. Det forandrer også på kontrasten mellom røttene og vannet. 

Så hver dag prøver manetene seg fram. 

Like raskt som en mus

De bruker sine 24 øyne og kjenner på vann, motstand og bevegelse. Etter bare noen få forsøk lærer de seg dagens kontrast mellom røtter og vann og så bommer de ikke mer den dagen. 

Dette sjekket danske forskere ut i et laboratorium. Der lagde de en sump lik den manetene lever i. Så forandret de på kontrastene. 

Det skulle bare tre til fem mislykkede manøvre til for at manetene lærte seg dagens kontrast. 

Dette er like mange gjentakelser som en mus trenger for å lære, skriver forskerne i studien sin. 

Dyr uten sentral hjerne har blitt sett på som veldig enkle med lite evne til å lære. Men nå har forskerne endret syn. 

– Nå ser vi at manetene har en fin evne til å lære, og at de lærer av feilene sine, skriver forskerne. 

Skjønte blåskjell de aldri hatt sett før

Philip John James forsker på hummere, kråkeboller og andre arter i havet. Det er dyr uten en hjerne i toppen, slik vi mennesker har. 

– Vi undervurderer nok hvor mye virvelløse dyr uten en sentral hjerne kan lære, sier han til ung.forskning.no. 

Virvelløse dyr er blant annet maneter, blekkspruter, hummer, snegler og insekter. 

Selv har han studert hummere som har vokst opp i en vanntank. 

De hadde aldri spist blåskjell. 

– Men da de ble servert blåskjell, visste de hvordan de skulle åpne dem. De gikk rett på og brukte et presist grep, slik ville hummere gjør det, sier James som jobber på forskningsinstituttet Nofima. 

Han vet ikke hvorfor hummerne kan vite hvordan de skal åpne mat de aldri hadde sett før. 

– Det er mye vi ikke vet om disse dyrene og hvordan de lærer. Kanskje er det medfødt, kanskje sitter det i genene deres. Jeg vet ikke, sier James. 

Les også:

Visste du at maneter har øyne?

Denne elefanten har lært å skrelle bananer selv