For rundt 380 millioner år siden sluttet våre forfedre å være fisker, og de kom opp på land.

Dette dyret fant derimot veien tilbake til havet.

Dyret heter dugong og stammer fra elefanten.

Beiter som en ku

Ung.forskning.no har snakket med en forsker og ei som dykker med dugonger for å høre mer.

– Dugongen, også kalt sjøku, er et pattedyr, forteller forsker Trine Bekkby.

Hunnene føder kalver og gir dem morsmelk. De må komme opp til havoverflaten for å puste, og de kan holde pusten i opptil seks minutter. Når dugongen tar seg en hvil, balanserer den på halen, mens den holder hodet over vannet.

Akkurat som kuer beiter gress på engene, beiter dugongen på sjøgress på havets bunn.

– De spiser enorme mengder sjøgress, og tar gjerne med seg både planten og røttene, sier Bekkby.

Den røsker opp sjøgresset med den sterke overleppa, og rister gresset løs fra stein og sand. Det ser slik ut:

Dugong-mødrene og kalvene deres er nesten alltid nærme hverandre. Det hender at kalvene henger på ryggen til moren når hun svømmer.

Forskere har sett at de gnikker nesene sammen, og at kalvene tar borti mødrenes finner når de føler seg stresset.

Kalven forlater ikke moren før den er helt moden. Da er den gjerne rundt 18 måneder gammel.

Ikke bare enkelt for dugongen

Dugongene blir i gjennomsnitt rundt 50 år gamle og den eldste som noensinne er funnet ble 73 år.

Men livet er ikke bare enkelt for dugongene.

– Sjøkuene har blitt jaktet hardt opp gjennom tidene, forteller Bekkby.

De får få unger, og de får dem sent i livet.

– Det gjør at det er vanskelig for bestandene å komme seg igjen når de har blitt for få, sier Bekkby.

Favorittmaten, sjøgress, er også under press og i sterk nedgang over hele verden.

– Da blir det mindre mat til sjøkuene.

Dugonger er også truet av båttrafikk på grunne områder.

– Det er ikke uvanlig at de skades av propeller, siden de er langsomme dyr, sier Bekkby.

Må behandles med respekt

At dugongen holder til på grunt vann, gjør det mulig for oss mennesker å se dem.

Det er dykkerinstruktør Sonja Hadler glad for. Det hender at hun møter på dugonger når hun er på jobb ved kysten i Egypt.

Hun ser på dem fra avstand, for å ikke spre bakterier.

– Vi kan ikke klappe dem, for vi kan ha bakterier på hendene, og de kan da bli syke, sier hun til ung.forskning.no.

Hun forteller at dugongene ikke er farlige for mennesker. De er nysgjerrige, følsomme og rolige.

– Og de må behandles med respekt, sier hun.