Ørene våre må tåle mye. Høye lyder, vann og støv. Hadde det vært bedre om vi kunne lukke dem?
Ørene våre må tåle mye. Høye lyder, vann og støv. Hadde det vært bedre om vi kunne lukke dem?

Vi kan lukke øynene og munnen. Hvorfor kan vi ikke lukke ørene?

SPØR EN FORSKER: Hadde det ikke vært fint om du kunne lukket ørene under vann eller når det bråker?

Menneskekroppen har gått igjennom en lang evolusjon for å være som den er i dag.

Øyelokkene beskytter øynene våre og lukker vi munnen, forhindrer vi rusk i å komme inn.

Ørene våre er derimot åpne. De kan ikke lukke seg som hos for eksempel seler, neshorn og otere.

Hvorfor det? Hadde det ikke vært fint å kunne lukke dem for eksempel når vi er under vann eller når det bråker fælt?

Jarl Giske er evolusjonsbiolog.
Jarl Giske er evolusjonsbiolog.

Vi flyttet fra vann til land

Ung.forskning.no har snakket med Jarl Giske. Han er evolusjonsbiolog ved Universitetet i Bergen.

– Det korte svaret er at det er kjempelenge siden vi utviklet oss i vann, sier Giske.

For rundt 380 millioner år siden sluttet våre forfedre å være fisker, og de kom opp på land.

Derfor har vi ikke hatt behov for å kunne lukke ørene slik som sel og andre dyr i vannet.

– Er det ikke litt dumt at vi ikke kan lukke ørene? Hva med beskyttelse mot rusk og støv?

– Det går fint, sier Giske.

Dyr på land som må verne seg mot rusk og støv, for eksempel i ørkenen, har heller utviklet hår i ørene enn en lukkemekanisme. Mennesker har også hår i ørene, forteller forskeren.

Inni øret har vi en trommehinne. Den stenger for vann, støv og insekter, men er så tynn at vi kan høre lyder godt.
Inni øret har vi en trommehinne. Den stenger for vann, støv og insekter, men er så tynn at vi kan høre lyder godt.

Du har et lokk i øret ditt

Vi kan altså ikke lukke ørene. Og hårene hjelper til. Men visste du at du også har et slags lokk inni øret?

Lokket kalles trommehinna og sørger for at vann, insekter og støv ikke kommer inn.

Trommehinna er supertynn, så lyd kommer fortsatt igjennom. Det er enda godt.

– Åpne ører med et tynt lokk gjør at vi alltid kan høre. Og det kan ha vært forskjellen på liv og død for oss, sier Jarl.

For eksempel kunne vi høre farlige rovdyr og gjemme oss i tide. Vi har overlevd, og da har vi kunnet få barn og videreført evnen til god hørsel til neste generasjon.

– Hørselen vår blir dårligere jo eldre vi blir. Hadde det vært bedre om vi kunne lukke ørene?

– Ja, ørene våre slites ut med tiden. Og det skjer spesielt i vår moderne tid. Mange hører for eksempel mye på høy musikk, og det sliter på ørene, sier Jarl.

Generasjonene før oss har ikke hatt hodetelefoner med høy musikk. Da har det heller ikke påvirket evolusjonen.

Seler kan lukke ørene

Våre forfedre gikk altså fra vann til land.

– Selene har gått fra å leve på land til å leve i vann igjen, forteller Jarl.

Da fikk de behov for å lukke ørene. De har ikke et ytre øre som oss som henger og dingler, men de har en klaff så de kan stenge igjen.

– Når de dykker kan de lukke både øynene, munnen, nesa og ørene, forteller Jarl.

Seler er mye under vann. De trenger å kunne lukke ørene sine.
Seler er mye under vann. De trenger å kunne lukke ørene sine.

Hørselvern mot kykeliky

Menneske-hørselen klarer seg ofte greit, selv om den utsettes for høye lyder. For haner er det en annen sak.

De galer så høyt at lyden blir det samme som å stå bare 15 meter fra et jetfly som tar av.

Belgiske forskere lurte veldig på hvordan haner kan gale så høyt uten å få hørselsskader.

Forskerne sjekket om hanene beskytter ørene sine på noen måte.

Det gjorde de!

Når hanenebbet er helt åpent, som når hanen galer, lukkes deler av øregangen og tynn hud dekker over halve trommehinna.

Haner galer så høyt at de må kunne lukke ørene sine.
Haner galer så høyt at de må kunne lukke ørene sine.

Ingen øre-evolusjon

Evolusjonen har altså ikke gjort til at menneskeører kan lukkes. Og det vil ikke skje med det første heller. Vi kan jo få barn selv om vi får dårligere hørsel.

– Det er mange dyrearter som har bedre hørsel, bedre syn og er raskere enn oss. Spesialiseringen vår er at vi har lært oss å bruke redskaper og lage hjelpemidler for oss selv, sier Giske.

For eksempel kan vi bruke hørselsvern eller ørepropper hvis lydene rundt blir for høye, som på en byggeplass.

Med andre ord vil det ikke komme en øre-evolusjon som skal beskytte oss mot moderne støy.

Men kanskje vil evnen vår til å lage gode hjelpemidler bli enda bedre, så vi finner bedre løsninger på å beskytte hørselen vår.

Da kan vi kanskje beholde den hørselen vi blir født med livet ut.

Kilde:

Raf Claes m.fl: Do high sound pressure levels of crowing in roosters necessitate passive mechanisms for protection against self-vocalization? Zoology (2018). DOI: https://doi.org/10.1016/j.zool.2017.12.002

Powered by Labrador CMS