Flaggermus er berømt for å bruke hørselen til å finne fram.

De bruker sin ekstremt følsomme hørsel til å «se» hva som er rundt dem så de ikke krasjer med et tre eller en husvegg.

Og for å finne mat.

I skumringen på sene sommerkvelder har du kanskje sett dem fly.

De ser ut som fugler som flyr veldig brått opp og ned og i sikksakk, hit og dit. Det er flaggermus.

Sender ut ultralyd

Flaggermus sender ut ultralyd med stemmen, som er så høye lydbølger at vi ikke kan høre dem. Omtrent som lyden fra gresshopper, som du sikkert har hørt.

Bare enda høyere, eller raskere lyd.

Ekko-lydene som de får tilbake, bruker de til å se for seg et kart over miljøet rundt seg.

Noen flaggermus kan til og med finne frukten som er yndlingsmaten deres på denne måten.

Snakker med andre

De bruker også stemmen til å snakke med andre flaggermus. Da sender de ut litt saktere lyd.

Nå har forskere i Tyskland studert hva som skjer inne i flaggermusenes hjerner.

For å finne ut mer har de satt inn små elektroder i hjernen til flaggermus. Dermed klarte de å ta opp nerveaktiviteten i hjernen.

Flaggermusene var alene i et lydisolert laboratorium som også var isolert mot elektriske signaler utenfra.

To hjerneområder samarbeider

Forskerne undersøkte hvordan forhjernen eller frontallappen – området i hjernen som er bak pannen – samarbeider med hjernesenteret for lyd.

Lydområdet i hjernen behandler informasjon fra lyder. Hos oss mennesker er det forhjernen som planlegger hva vi skal gjøre.

Signalene går som en sløyfe fram og tilbake mellom hjerneområdene.

Først sender forhjernen beskjed til lydområdet om at det skal holde seg klart for lydsignaler. Så går signalene andre veien.

Da flommet informasjon fra lydsenteret i hjernen tilbake til forhjernen.

Som en motorvei

Forskeren Julio C. Hechvarría antar at denne sløyfen av signaler gjør at flaggermusene blir bedre i stand til å motta ekkolydene.

Han sammenligner det de har funnet ut, med en motorvei.

– Før trodde vi trafikken gikk i en retning. Men nå ser vi at dette ikke er riktig, og at signalene går i begge retninger, forklarer han.

Lynraskt.

Husker sjeldne lyder i flere år

Flaggermus kan huske spesielle lyder i flere år. Det var lyden de fikk høre rett før de fikk servert yndlingsmaten sin.

Lyden hadde de ikke hørt verken før eller siden.

Det er veldig imponerende, mener forskere.

Les den saken her: Flaggermus husket lydklipp i fire år

Vil forske på hvordan de snakker

Overraskende nok gikk ikke signalene frem og tilbake på samme måten da flaggermusene «snakket».

Forskerne tror det kanskje kommer av at de var alene og ikke regnet med å få respons på «snakkingen» fra andre flaggermus.

Nå vil forskerne forske mer på hvordan flaggermusene reagerer sosialt med andre flaggermus.

Finnes over tusen flaggermus-arter

Forskerne ved universitetet Goethe i Frankfurt gjorde forsøkene med en flaggermus-art som kalles Sebas korthalet flaggermus.

– Denne arten finnes verken i Norge eller i Europa. Det er en sør- og latinamerikansk art, forklarer professor og flaggermusekspert Katrine Eldegard ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

Mange tenker på flaggermus som én «art». Det finnes 1456 flaggermusarter i verden. Alle er forskjellige.

• Les også: Flaggermus kan ha mange farlige virus. Hvorfor blir de ikke syke selv?