Mange dyr lever veldig forskjellig fra oss mennesker. Likevel kan mange av dem fortelle hverandre om farer, lære ungene sine å finne mat og leke med hverandre.

Men de kan ikke lese bøker, bygge skyskrapere eller regne kompliserte mattestykker. Mange av dem har større hjerne enn oss og har vært lenger på jorda enn oss, men likevel er de ikke smartere enn oss mennesker. Hvorfor ikke?

les også

Hvorfor uler noen hunder?

– Vi undervurderer dyr

Glenn-Peter Sætre er biolog og forsker på evolusjon – altså hvordan dyr og planter har utviklet seg på jorda.

– Dyr kan være veldig smarte, men ikke nødvendigvis på samme måte som oss, sier han.

De kan ikke lese og regne, men for å klare seg ute i en verden som kan være farlig og vanskelig må de være smarte på andre måter.

Hvordan skal de finne mat? Hvordan kan de unngå farer?

– Jeg tror vi ofte undervurderer og ser ned på dyr. De er ikke dumme, bare annerledes, sier Sætre.

IQ er ikke alt

– Gjør evolusjonen at arter blir smartere og får høyere IQ?

– Både ja og nei. Det er ikke alltid smarthet og IQ som fører til evolusjon, sier Sætre.

Noen levende vesener klarer seg helt fint uten en hjerne. Blåskjellet gjemmer seg inni skallet og planter kan lage stoffer som smaker vondt sånn at fisk ikke skal spise dem.

– De overlever uansett. Smarthet er bare én av mange måter å unngå å bli spist på, sier Sætre.

Aper kan gjøre det bedre enn oss

Hos andre dyr, særlig fugler og pattedyr, er læring og smarthet en viktig egenskap.

– Da har evolusjonen premiert smarte dyr over mindre smarte, sier biologen.

Forskning har vist at ravner kan planlegge framover i tid, gjøre byttehandel med mennesker og bruke redskaper.

– Det finnes også IQ-tester der sjimpanser og orangutanger gjør det mye bedre enn oss. En sjimpanse kan lett huske rekkefølgen på ti forskjellige bilder som vises fram raskt.

Det kan være fordi de fortsatt bor i trærne.

– Når de slenger seg rundt fra gren til gren, må hjernen bearbeide det de ser i en rasende fart.

Hvis ikke kan de falle ned.

– Vi mennesker går trygt og greit på bakken. Vi trenger nok ikke en hjerne som er like kjapp i svingene, sier han.

Menneskehjernen er ikke størst

– Det finnes arter med større hjerne enn oss. For eksempel blåhvalen. Men vi er fortsatt smartere, sier Sætre.

– Hvorfor det?

– Grunnen er at hjernen vår er veldig effektivt pakket. Den er knudrete som en valnøtt. Hvordan den pakkes er viktigere enn størrelsen.

Sætre sier at menneskehjernen krever masse energi.

Hjernen utgjør rundt 2 prosent av kroppsvekten vår. Likevel bruker den rundt 20 prosent av energien vår når vi slapper helt av.

Smartere av ild

– Hvordan har det vært mulig for oss mennesker å få en så tettpakket hjerne?

– Forskere tror det kommer av at forfedrene våre begynte å varmebehandle mat, sier Sætre.

Med ild kunne vi koke, steke og grille maten. Den muligheten har ikke dyr.

– Varmebehandlet mat er lettere for kroppen å fordøye. Da kunne vi mennesker koste på oss å utvikle en stor og tettpakket hjerne, sier han.

Organene våre trenger mat og energi for at vi skal overleve. Ikke bare hjernen.

– Det er altså grenser for hvor mye evolusjonen har «råd» til å bruke på smarthet, sier Sætre.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Hva hvis alle jordas mennesker hadde blitt en stor kjøttbolle?