Når forskere skal måle hvor smarte dyr er, ser de ofte på hvor stor hjernen er i forhold til kroppen.

I løpet har millioner av år har disse dyra fått større hjerne for å få mer tankekraft, har forskerne tenkt.

Men det stemmer ikke alltid, tyder en ny studie på.

Forskere har undersøkt hvordan hjernen og kroppen har utviklet seg i 1400 pattedyrarter – fra 150 millioner år siden og til nå.

En stor hjerne i forhold til kroppen trenger faktisk ikke bety at hjernen har vokst i det hele tatt, mener forskerne.

Utviklet liten kropp, ikke stor hjerne

– Ofte når det ser ut som hjernen har blitt større, stemmer det faktisk ikke. I stedet er det kroppen som har blitt mindre.

Det sier Anjali Goswami, i en pressemelding fra Naturhistorisk museum i London.

Hun er en av forskerne som har gjort den nye studien.

Delfiner og spekkhoggere har store hjerner i forhold til kroppen. Men de har også fått mindre kropp enn forfedrene deres hadde, tror forskerne.

Menneskehjernen har vokst mer i forhold til kroppen enn for eksempel gorillaer og sjimpansers hjerner, ifølge pressemeldingen.

– Forskere kan ha tatt litt feil

Egenskaper som er nyttige, blir oftest med videre fra generasjon til generasjon. Sånn virker evolusjonen.

Både klima, mat, leveområder og andre ting har gjort at noen dyr har fått mindre kropper over tid, ifølge studien.

Kanskje har det ikke vært så nyttig å få større hjerne, som forskere har trodd.

– Det kan altså hende at vi har tatt feil tidligere om at evolusjonen alltid påvirker hjernestørrelsen mer enn størrelsen på kroppen, sier Lene Delsett ved Universitetet i Oslo

– Ved å se på fossiler av utdødde dyr kan vi se hvordan evolusjonen faktisk har skjedd, sier hun.

Hun synes det er spesielt interessant med delfinene. Delsett jobber nemlig med å sammenligne delfiner med forhistoriske fiskeøgler i forskningen sin.

Men forskerne har undersøkt få fossiler sammenlignet med nålevende dyr. Og forskerne sier selv at informasjonen de har om delfiners utvikling, ikke er helt sikker, forteller Delsett.

Hvor intelligente er dyr?

Den nye forskningen betyr ikke at forskere har tatt helt feil fram til nå, mener Petter Bøckman.

– Men som god forskning ofte gjør, viser den at bildet litt mer komplisert.

Bøckman er zoolog og museumslærer på Naturhistorisk museum i Oslo.

Pattedyr bruker hjernen sin til mye forskjellig, forteller han. Og de kan ha store hjerner av ulike grunner. Dyr med store hjerner kan altså være smarte, men de må ikke være det.

– Et artig eksempel er isbjørn og California-sjøløve. Begge artene tilhører rovdyrene og er ikke så langt unna hverandre slektsmessig.

– Isbjørnen har mye større hjerne i forhold til kroppen. Men sjøløven er kjent for å være veldig lur og lærenemme – mer enn isbjørnen.

Men: Vi vet egentlig ikke helt hvor smart isbjørnen er, understreker Bøckman.

Feil å sammenligne med oss selv?

– Det er vanskelig å måle. Isbjørnen er ikke sosial som sjøløver, og dessuten er den farlig. Forskere vet mer om sjøløver. Det kan hende isbjørner er smarte, men de lever ikke et liv der de viser intelligens på en måte som vi mennesker kjenner igjen.

– Det er lettere å kjenne igjen intelligens hos sjøløver som leker med ball i et basseng, sier Bøckman.

– Vi mennesker er jo begrenset av vår egen intelligens. Derfor måler vi ofte dyr opp mot oss selv. Men dyr er jo utrustet til å greie seg i sitt liv, og vi i vårt liv.

• Les også: Megalodon-unger spiste søsken i magen

I den nye studien har ikke forskerne testet dyrs intelligens i det hele tatt. De har bare sett på hvordan hjerner har utviklet seg over tid, og prøvd å skjønne hvorfor.

Og da finner de altså at pattedyr har fått store hjerner på forskjellige måter.

– Vi mennesker, som selv har en stor hjerne, har lett for å tenke at evolusjonen fører til sånne som oss, sier Lene Delsett.

– Men slike studier kan vise oss at vi ikke er noe perfekt sluttprodukt.