I de fleste norske fjøs blir kalven fjernet fra moren sin rett etter fødsel. Den står i egen binge og får ikke melk eller kontakt med mora.

Kalvene får ikke være sammen med mora. Det gjør at de blir stresset og vokser mindre

Vi som kjøper melk og ost, vil at ku og kalv skal få være sammen.

Publisert

En nyfødt kalv blir tatt fra mora med en gang. Det er den vanligste praksisen i norske fjøs.

Kua får lov til å slikke ungen tørr etter fødselen, men så tar bonden kalven med seg til en egen binge. Der står den alene noen uker og får mat fra flaske. Kalven får ikke ha kontakt med moren sin.

Noen gårder er det som kalles økologiske. Der er det strengere krav til dyrevelferd. Men heller ikke der får mor og kalv tilbringe mye tid sammen. Nyfødte kalver blir fjernet fra mora etter tre dager.

Vi som er forbrukere - vi som kjøper kumelk og ost - synes ikke at kalven skal skilles så tidlig fra mora si. Det viser undersøkelser både fra Norge og andre land.

Også blant bøndene er det stadig flere som mener at mor og barn bør få være sammen.

Mindre stress når de er sammen

I en ny rapport fra Norsøk har forskerne snakket med bønder fra ti gårder, der de ikke skiller mor og kalv med en gang. På noen av gårdene var kalvene sammen med moren i noen uker, på andre i flere måneder.

Bøndene fortalte at kalvene blir roligere når de ikke blir skilt fra moren. De vokser mer og får finere pels.

Også kuene har det bedre, for de blir stresset når de mister kalven sin.

«Det viktigste for ei ku er å få lov til å være mor for kalven sin», sa en bonde i undersøkelsen. En annen sa at kua fikk noe å drive med, og den fikk mening med livet sitt.

Likevel blir kalven fjernet fra mora i de fleste norske fjøs.

Gammel praksis

Julie Føske Johnsen jobber på Veterinærinstituttet. Hun var ikke med på den nye studien, men hun forsker også på hvordan kalver har det.

Hun forklarer hvorfor det er vanlig at kalven blir skilt fra kua rett etter fødselen:

– Bøndene vil passe på at kalvene får nok melk, og at de ikke blir smittet av sykdommer. Derfor står kalvene alene uten kontakt med de andre dyrene i fjøset, sier Føske Johnsen til ung.forskning.no

Hun understreker at bøndene gjør en kjempegod jobb med kalvene sine.

Ifølge norsk lov er det ikke lov til å la kalven stå alene i en binge i mer enn åtte uker. Men mange bønder slipper dem ut før, ifølge Føske Johnsen.

Da får de være sammen med andre kalver i en egen avdeling - men får fortsatt ikke lov til å ha kontakt med mødrene sine.

Praksisen med å skille nyfødte kalver fra mødrene er kjempegammel.

Allikevel er det bønder som tenker nytt og lar dyrene få være sammen. For nå vet de mer om hvordan dyrene har det.

Båndet mellom ku og kalv er viktig

– Vi har lært mye om kalvenes behov gjennom forskning og praksis, sier Føske Johnsen.

– Nå vet vi at kalvene har godt av å være sammen med andre kalver og få drikke seg mette. De vokser raskere og trives bedre når de får drikke melk rett fra juret til mora.

Slikking, lek og samvær mellom mor og kalv er også viktig, forteller forskeren.

– Båndet mellom mor og kalv er like viktig som det er for oss mennesker. Kua tar godt vare på barnet sitt. Når de får være sammen, får de gjøre det som er naturlig for dem, sier Føske Johnsen.

Men hvordan vet forskerne hva som er naturlig for kuer og kalver? De har jo vært husdyr i hundrevis av år.

Hva er passe tid med mora?

– Da må vi se på gamle studier fra den gang det fantes ville flokker med kuer, okser og kalver. I naturen var kuer og kalver sammen i opptil 10 måneder, forteller Føske Johnsen.

Hun skal nå forske på hvordan fjøsene kan bygges om, slik at ku og kalv kan ha kontakt.

– De første ukene etter fødselen er viktigst. Da trenger kalven ofte melk og kontakt med moren. Kalven er jo ikke selvstendig.

Etter hvert skal kalven lære å klare seg selv, og den skal bli drøvtygger som lever av gras og høy.

Så hvordan finner forskerne ut av om hva som er best for kalvene?

Julie Føske Johnsen jobbet som dyrlege i tre år. Da så hun ting som ikke fungerte så bra i fjøset og ville gjøre noe med det. Nå er hun forsker på Veterinærinstituttet.

Rauter på to måter

– Vi undersøker hvor mye kalvene vokser, og vi veier dem før og etter de skilles fra mora. I tillegg følger vi med på hvor mye de rauter, forklarer Føske Johnsen.

For om kalven er stresset eller ikke får nok melk, så rauter den mye og går ned i vekt.

Hun forteller at det er to typer rauting. Kalver som er stresset, rauter med åpen munn. Det betyr at den klager, er frustrert eller sulten.

Når kalven rauter med lukket munn, betyr det at den vet hvor mora er og at den ikke er stresset.

Mer kunnskap om hva som er best

Også kuene rauter når de blir skilt fra kalven sin. Noen rauter masse, mens andre tar det med ro, ifølge Føske Johnsen.

At dyrene blir stresset og rauter mye når de skilles, blir også omtalt i den nye forskningsrapporten fra Norsøk. Og kalvene spiser og vokser mindre og kan få dårlig mage.

Bøndene som lar kalvene få være sammen med mor, forteller at dyrene har det bedre og at kuene passer godt på ungene sine. Men det kan også være mer arbeid. Selv om de slipper å mate kalvene selv, så må de følge mer med. Kalvene kan skade seg når de er i flokk med andre dyr, og de kan bli smittet av sykdom.

Derfor er det behov for å vite enda mer. Julie Føske Johnsen skal forske på hva som skjer når ku og kalv er sammen i åtte uker.

– Både bønder og kuer er opptatt av hva som er bra for kalvene. Så det er viktig med ny kunnskap om hva som fungerer aller best, sier Føske Johnsen.

Kilder:

Powered by Labrador CMS