Hvorfor får ikke kalven melk fra mora si?
Det kan være like lønnsomt å gi kalven melka som å selge den til meieriene, ifølge forskning.
Publisert
Det vanlige i norske melkefjøs er at kalven blir fjernet fra mora rett etter fødsel. Den blir plassert i en bås alene og får først råmelk fra mor på flaske. Deretter får kalven helmelk eller pulvermelk fra flaske eller automat. I tillegg får kalven kraftfôr og høy.
Dette stemmer ikke med hvordan dyrene oppfører seg i naturen.
Så hvordan har det blitt sånn at kalven ikke får lov til å suge melk fra mora?
Den første melka
Den første melka som kua får i juret etter at hun har fått kalv, kalles råmelk. Denne melka er det livsviktig at kalven får.
– Råmelka inneholder immunstoffer, som gir kalven motstandskraft mot sykdommer i fjøset, forteller Julie Føske Johnsen. Hun er forsker på Veterinærinstituttet.
I starten får kalvene så mye råmelk de vil.
– Bonden melker kua, så får kalven råmelka på flaske de fem første dagene, sier Kristian Ellingsen-Dalskau.
Han jobber også på Veterinærinstituttet. Han forsker på velferden til husdyrene våre.
Helmelk eller pulvermelk
Så skal kalven over på vanlig melk, men fortsatt ikke rett fra mora si.
– Noen bønder gir kalvene kumelk fra flaske eller automat, mens andre gir melkeerstatning, altså melk fra pulver, sier Ellingsen-Dalskau.
Grunnen til at kalvene ikke får vanlig melk, er fordi bøndene selger melken til meieriene. Alle melkebønder har det som kalles melkekvote. Det er den mengden melk de får lov til å produsere på gården og selge videre.
Om kuene på gården produserer mer melk enn kvota, kan den ekstra melka gis til kalvene. Men om gården har mindre melk enn kvota, får kalvene ofte pulvermelk.
Ifølge Ellingsen-Dalskau er pulvermelka bra nok.
– Men kalvene liker kumelka best, sier han til ung.forskning.no.
Mat på tre måter, hvilken er best?
Johnsen og Ellingsen-Dalskau skal starte et nytt forskningsprosjekt over jul. De skal dele kalver inn i tre grupper.
Den første gruppa kalver skal få være sammen med mora og drikke så mye melk de vil. Da pleier de å drikke opptil 20 liter melk om dagen.
Den andre gruppa kalver får den vanlige praksisen i norske fjøs. De blir skilt fra mora på sin første dag og blir satt alene på en bås. Der står de alene i fire uker og får åtte liter melk hver dag fra flaske.
Den tredje gruppa får en blanding av de to metodene. De skilles fra mora første dag og settes alene på bås i ti dager. Men de får drikke så mye melk de vil fra flaske.
Når forsøket er over, skal forskerne se hva som fungerer best for kalvene.
Før fikk kalvene for lite melk
Før pleide kalvene å få bare seks liter melk om dagen. Da trodde både bønder og forskere at for mye melk ikke var bra for kalven. Men forskning har vist at kalvene trives bedre og vokser mer, når de får mer melk.
Ellingsen-Dalskau forteller at det handler om hvordan man regner ut hva som er lønnsomt.
Det er lett å tenke at hvis bonden gir kalven lite melk, så blir det mer melk igjen fra kua som kan selges til meieriet.
– Men forskningen vår har vist at det lønner seg økonomisk å la kalven få så mye melk den vil. Kalvene blir friskere og større når de får drikke så mye de vil, sier forskeren.
Med seks liter melk om dagen vokser kalvene 350 gram i døgnet. Når de får drikke så mye de vil, legger de på seg 1,5 kilo i døgnet, ifølge Ellingsen-Dalskau.
Mindre penger når kalven drikker opp melka
Men det er vanskelig å fortelle dette til alle bøndene der ute, for på gårdene deres har ting blitt gjort på samme måte i generasjoner. Dessuten blir det mindre penger i lomma når kalvene drikker opp melka, i alle fall på kort sikt.
Bøndene passer også på at kalvene får nok mat.
– Når de selv gir melk til kalven, vet de akkurat hvor mye melk den får i seg. Og det kjennes trygt, sier Julie Føske Johnsen.
Hun forteller at det har kommet mye kunnskap de senere årene om kalvenes behov.
– Vi har lært at det er viktig at kalven får drikke seg mett de første ukene etter fødsel. Derfor lar noen bønder like gjerne kalven drikke seg mett hos mora.
– Vi har lært av kua. Hun gir kalven melk ofte, og kalven bruker ofte en time om dagen på å suge melk.
Med det nye forskningsprosjektet skal Kristian Ellingsen-Dalskau og Julie Føske Johnsen finne ut akkurat hvor viktig melka er for helsa og trivselen til kalvene.
