«Rotter med vinger» som bygger reir i folks vinduer, bæsjer ned fortau, lukter og bråker.

Det høres kanskje ikke så hyggelig ut?

Men det møter man på i Tromsø by. Mennesker og fugler bor side om side.

– Måkene bæsjer og bråker. Jeg må lukke vinduene mine for å holde dem borte, sier Bjørn-Magne Aspdal.

Nå ser han fram til å flytte ut av sentrum. 

Forskerne prøver også å finne løsninger. Alle måker er fredet og flere er utrydningstruet, ifølge Artsdatabanken.

Nå skal måkene få bo på egne hoteller.

En trassig nabo

Det bor flere forskjellige måkearter i Tromsø. Noen av dem stjeler kebab og pommes frites. 

Andre spiser fisk og slår seg helst ned i folks vinduer, bæsjer og bråker.

De kalles krykkjer.

– Krykkja blir ekstremt knyttet til stedet der den lager reir, sier fugleforsker Tone Reiertsen.

Slår den seg ned i vinduet ditt, har du fått en veldig sta nabo.

Sinte folk har satt opp pigger på vinduene for å holde dem unna.

– Men krykkja er trassig, og piggene er skadelige. Den tråkker seg igjennom piggene til den kommer til det gamle reiret. 

Forskeren har sett blodspor etter dem i snøen.

Må lures inn på hotellet

– Jeg synes det er flaut om vi i Tromsø ikke klarer å leve sammen med måkene, sier Kåre Aleksander Grundvåg. 

Han er kunstner og har jobbet med å lage hotellene. 

– Det ble først satt opp noen hoteller som ikke fungerte så godt, sier han. 

Kunstneren hørte med fugleforskere. Hva kunne få krykkja til å sjekke inn?

– Forskerne fortalte at hotellene må plasseres veldig nærme reirene deres, sier han.

I tillegg satte de gamle reir på hotellene. Da så krykkja at hotellene er trygge.

Men det hadde ikke gitt mening hvis fuglene fikk bli på samme sted.

De kan jo bråke så mye at folk får problemer med å sove på natta.

– Det må altså være mulig å flytte dem sakte, men sikkert. Da satte vi hotellene på akebrett, sier han. 

Klimaflyktninger

Krykkja kom til Tromsø by først i 2016.

Det er klimaendringer som tvinger dem inn i byene. 

– Før i tiden holdt de seg i fjellene utenfor kysten, sier Reiertsen.

Været har blitt tøffere, og det finnes mindre mat der nå.

– Hvorfor kommer de nettopp til Tromsø?

– De føler seg trygge her i byen, sier hun.

Her får krykkja ly fra sterk vind og fri fra rovdyr – som for eksempel havørnen.

I byene kan de legge egg og bli enda fler.

– Dette er krykkja sin måte å tilpasse seg miljøendringer på.

En suksess?

Reiertsen mener at hotellene har fungert. 

– Vi må finne løsninger som gjør at mennesker og fugler kan leve sammen. Krykkjehotell er en slik løsning, sier hun.

Forskerne har skjønt hva som må til for at krykkja skal flytte inn.

På den måten kan de forsøke å styre hvor krykkjene lager reder og legger egg.

– Det er nøkkelen når de er så opptatt av å komme tilbake på samme plass, sier hun.

Bjørn-Magne Aspdal sier at fuglene fortsatt er i byen.

– Det er jo ikke måkenes skyld, men det er ubehagelig for oss som bor i byen. Det er en gjeng veldig høylytte naboer, sier han.

Idéen er at krykkjehotellene skal flyttes til steder hvor de ikke er i veien for folk.

– Det må gå sakte, men sikkert, sier Reiertsen.