Flakset de som en spurv eller svevde som en ørn? Slik tror forskere at disse flyveøglene fløy
Den ene fløy kanskje litt mer elegant enn den andre.
Publisert
Pterosaurus heter de første øglene som har flydd.
De levde for mer enn 66 millioner år siden.
De var svære skapninger med flere meter mellom vingene. Hvordan så det egentlig ut når de flakset rundt?
Nye funn kan kanskje gi oss noen hint.
Blir fort flate som pannekaker
Forskere i en ny studie har sjekket knokler fra to ulike flyveøgler.
Da disse fossile knoklene ble funnet, ble forskerne ganske overrasket.
De var hele og tredimensjonale, forklarer Kierstin Rosenbach. Hun er professor ved University of Michigan i USA.
Knoklene til flyveøglene kan minne litt om Stratos-sjokolade.
– De er hule. Derfor er de veldig skjøre. Det er mer sannsynlig at de blir funnet flate som en pannekake.
Pannekakeflate bein gir ikke så mye informasjon om hvordan de ser ut på innsiden. Og innsiden kan fortelle ganske mye. For eksempel om hvor gode eller dårlige disse skapningene var til å fly.
Sjekket innsiden av knoklene
Med hjelp av en CT-maskin fikk Rosenbach og kollegene spennende bilder. De ble studert nærmere.
Den ene av de to var den digre Arambourgiania philadelphiae. Den hadde ti meter fra vingetupp til vingetupp.
Den andre beinprøven forskerne skannet, var fra arten Inabtin alarabia. Den hadde omtrent halvparten så stort vingespenn.
Og funnene viser at den store og den lille hadde ganske så forskjellig beinbygning.
Og med det helt forskjellig måte å fly på, tror forskerne.
Forskerne tror at den ene flyveøglen flakset fremover i luften. Den andre skal ha svevet gjennom landskapet, uten så mye vingebevegelser. Litt som en ørn.
Hvordan kan forskerne egentlig mene noe om dette når de bare har sett på knoklene til øglene?
Små søyler gjør beinet sterkere
Hos den store flyveøglen hadde skjelettet en slags trekkspill-fasong på innsiden.
Innsiden av knoklene til den minste, lignet mye knoklene som dagens småfugler har.
Massevis av små søyler går på kryss og tvers fra den ene siden av beinet til den andre.
Det gjør skjelettet både lett og sterkt. Perfekt for å tåle stort trykk, og å samtidig kunne fly lett.
Den store flyveøglen fløy kanskje litt mer elegant enn den lille. Sett med menneske-øyne, i alle fall.
Knokler fra flyveøgler er sjelden kost. I en ung.forskning.no-artikkel fra 2021 kan du lese mer om hvordan forskerne jobber med dem.
