Ikke alle liker å høre på musikk. Men hvis du er stressa, hjelper det kanskje med avslappende toner i ørene.
Ikke alle liker å høre på musikk. Men hvis du er stressa, hjelper det kanskje med avslappende toner i ørene.

Hva kan musikken hjelpe oss med?

Folk som har en hjernesykdom og sliter med å gå, klarer det bedre med musikk. - Det er fascinerende hva musikk gjør med oss mennesker, sier hjerneforsker Geir Olve Skeie.

Publisert

Geir Olve Skeie er hjerneforsker og lege, men han er også en flink pianist.

I mange år har han vært interessert i hva musikken gjør med hjernen vår.

- Musikk gjør at hele hjernen begynner å jobbe. Det er ingen andre ting vi mennesker gjør, som får alle deler av hjernen til å jobbe samtidig, sier han til UNG.forskning.no.

Musikk får hjernen til å jobbe med språk, minner, følelser og bevegelser og mye mer.

Og hvis du skrur på musikk, kan en stor flokk med mennesker plutselig begynne å bevege seg til samme rytme på et sekund.

Det gjør ikke dyr.

– Det er fascinerende at vi mennesker har en egen evne til å henge oss på en rytme, sier Skeie.

Pasienter bruker musikk i behandling

Geir Olve Skeie bruker musikk til å behandle pasientene sine.

Han jobber blant annet med folk som har Parkinsons sykdom. Det er en hjernesykdom som noen mennesker får. Da er de som oftest over 65 år.

Men hvordan kan musikk hjelpe folk med Parkinsons sykdom?

– Parkinsons-pasienter klarer å bevege seg lettere når de hører en rytme. Hjernen deres klarer ikke så godt å lage sin egen rytme, og derfor sliter de å med å kontrollere bevegelsene sine.

De har problemer med å gå, og klarer ikke få til at de gjorde før de ble syke.

– Men de klarer fortsatt å følge en rytme når de hører den i musikk. Så når de hører musikk, er det mange folk med Parkinson som klarer å bevege seg bedre, sier Skeie.

Gamle husker barnesangene sine

For folk som har demens, hjelper musikk på en litt annen måte. Demens er også en sykdom som flest gamle får. De kan bli glemsomme og forvirret.

Men hvis de får høre musikk som de vokste opp med, kan de våkne litt og det blir lettere å få kontakt med dem, forteller Geir Olve Skeie.

Hvorfor det?

De som har demens husker ikke alltid hva de opplevde for fem minutter siden, men de har fortsatt gamle minner lagret i hjernen, for eksempel fra barndommen.

Og derfor husker de gamle sanger også.

Folk som har demens husker kanskje ikke det som skjedde i dag, men de husker musikk fra barndommen.
Folk som har demens husker kanskje ikke det som skjedde i dag, men de husker musikk fra barndommen.

Men musikk kan hjelpe mange av oss i hverdagen også.

Jobbemusikk og treningsmusikk

– Mange ungdommer er flinke til å bruke musikk. De hører på musikk som passer til hva de skal gjøre, sier Skeie.

Han tror musikk kan lage alle mulige stemninger i oss mennesker.

Fotballsupportere synger sammen for å støtte laget sitt. Og hvis vi hører på rask musikk med høy lyd, kan vi bli gira.

– Hvis du hører på avslappende musikk, synker pulsen og blodtrykket. Og musikk kan få fram triste følelser i oss også, sier Skeie.

Noen klare å konsentrere seg bedre hvis de hører på musikk.

Og skal du trene, kan musikken gi deg ekstra motivasjon.

– Musikk kan kanskje hjelper deg til å holde ut litt lengre. Og hvis du finner musikk med rytme som passer til treningen, kan det hende du trener bedre, sier Skeie.

Musikere kan spille uten å høre

Geir Olve Skeie er en god pianist, i tillegg til at han er forsker og lege.

Tenker han noen gang på hva som skjer i hans egen hjerne når han spiller piano?

– Ja, jeg har i hvert fall lært meg én ting, og det er at når man spiller et instrument, hører man mest på hva som skjer i hodet. Man bruker faktisk ikke ørene så mye. Og derfor har jeg jobbet med å bruke ørene mer og høre på det jeg spiller.

– Dette hørtes rart ut. Hva er forskjellen på å høre på det som skjer i hodet ditt og å høre på det du spiller?

– Når musikere spiller, er det overraskende lite aktivitet i hørselsområdet i hjernen. Det viser forskning. Hjernen deres er mer opptatt av å lage bevegelsene for spille instrumentet enn å høre på lyden som kommer ut.

– Det er derfor komponisten Beethoven kunne spille ganske bra selv om han var døv, sier Skeie.

Kilde:

Geir Olve Skeie: Pianist, overlege i nevrologi ved Haukeland Universitetssykehus og professor ved Griegakademiet på Universitetet i Bergen.

Støtte til hjernen

Sammen med Hjernerådet har UNG.forskning.no fått støtte fra Stiftelsen Dam for å lage artikler og videoer om hjernen.

Les flere artikler her.