Akkurat da Norge skulle åpne opp litt mer, og barn kunne møtes på trening og fritidsaktiviteter igjen, kom mutantene.

En ny mutant av koronavirus fra England var blitt oppdaget i Nordre Follo, og vipps! Så var en stor del av landet stengt igjen. Målet var å stoppe den engelske mutanten fra å spre seg.

Det nye viruset kan nemlig skape masse problemer, fordi det smitter mye lettere enn det gamle viruset.

Samtidig har forskere også oppdaget andre mutanter i Brasil og Sør-Afrika. De er skumle på en annen måte. Det ser nemlig ut til at vaksinene vi har laget ikke virker like godt på disse mutantene.

Men hva er egentlig en mutant? Og hvorfor er mutant-virusene verre enn de vanlige?

RNA-molekyler

En mutant er rett og slett en skapning som har fått en mutasjon. Og en mutasjon er en feil i arvestoffet. Alle mulige skapninger, fra virus til hvaler, kan få mutasjoner.

For virus skjer det omtrent slik:

Inni viruset finnes virusets arvestoff – et RNA-molekyl.

RNA-molekylet er en kjempelang kjede, satt sammen av fire forskjellige stoffer. Hvert av stoffene virker som en slags bokstav.

I RNA-kjeden til viruset sitter mange tusen slike bokstaver etter hverandre. Til sammen beskriver de oppskriften på akkurat dette viruset.

Skrivefeil i arvestoffet

Når viruset skal lage kopier av seg selv, bryter det seg inn i en celle, for eksempel en av cellene i kroppen din. Viruset forandrer cellen, slik at den begynner å lage kopier av virusets RNA-molekyl. De skal bli til nye virus.

Men av og til skjer det noe spesielt:

Noen få av kopiene får en feil i RNA-kjeden. Kanskje har noen av bokstavene byttet plass, eller blitt borte. Akkurat som det kan snike seg inn skrivefeil hvis du skal skrive av en tekst.

Det er slike feil som kalles mutasjoner. Og et nytt virus som har fått en slik mutasjon, kalles en mutant.

Men hvorfor er mutantene skumlere enn vanlig virus?

De fleste er ikke skumlere

Svaret er at de aller fleste mutanter slett ikke er skumlere.

Som oftest merker ikke viruset noe til feilen, akkurat som en liten skrivefeil i en oppskrift ofte ikke gjør noe.

Eller så kan feilen være en ulempe, fordi en del av oppskriften blir ødelagt. Slike mutanter kan være svakere enn vanlige virus, og vil raskt forsvinne.

Det finnes millioner av slike korona-mutanter i hele verden. Men ingen merker noe til dem.

Men en sjelden gang skjer det noe annet.

Nye egenskaper

Noen ganger kan feilen gi viruset en ny egenskap.

Tenk deg for eksempel at du skal skrive av en oppskrift som sier at viruset skal ha «sorte pigger». Men så skriver du feil, slik at det i stedet står: «store pigger».

Det muterte viruset får en egenskap de andre virusene ikke har.

Og i noen tilfeller kan en slik ny egenskap være noe viruset har veldig stor nytte av. Noe som gjør at akkurat dette viruset klarer seg mye bedre enn de andre virusene.

Det er akkurat dette som har skjedd med mutantene fra England, Brasil og Sør-Afrika.

Sprer seg lettere

Mutanten fra England har fått egenskaper som gjør at den smitter mye lettere enn det vanlige koronaviruset.

Det er en kjempefordel for et virus. Da får det jo muligheten til å spre seg mye raskere enn de andre.

Mutanten fra Sør-Afrika ser også ut til å smitte lettere. Dessuten har den kanskje en annen egenskap som er veldig nyttig for viruset:

Den klarer kanskje å smitte mennesker som har fått vaksine eller har hatt koronasykdom før.

Det betyr i så fall at de nye vaksinene mot covid-19 ikke kan beskytte oss like godt mot denne mutanten. Den kan altså fortsette å spre seg.

Vi har teknologi til å kjempe mot mutantene

Er det noe spesielt ved covid-19-viruset, som gjør at det muterer på denne måten?

Nei, ikke i det hele tatt.

Det er veldig vanlig at dette skjer. Forskere har for lengst spådd at nettopp slike mutanter vil dukke opp.

Det som er fint, er at vi i dag har utstyr som gjør at vi kan kjempe mot mutantene.

For det første har vi teknologi for å lese virusenes arvestoff. Det kalles gensekvensering. Vi kan bruke denne teknologien til å oppdage nye mutanter.

For det andre kan vi bruke kunnskapen om virusenes arvestoff til å forandre vaksinene, slik at de også virker på de nye virusene.