Forskere leter etter bananens «stamfar»
De vil finne ut hvor bananen kommer fra før det er for sent. Eller kanskje er det for sent allerede?
Bananen har ikke alltid sett ut som de du får kjøpt i butikken. Og ikke alle bananer ser slik ut nå heller. Det finnes både ville bananer og ville slektninger av den.
De som importeres til Norge, er dyrket frem av mennesker. De er store, søte og ganske holdbare. Med andre ord slik som vi vil ha dem.
Flere bananer i én banan
Minst 7.000 år tilbake i tid tror forskere at den moderne bananens historie strekker seg.
Men vi vet ikke helt hvordan bananen slik vi kjenner den i dag har kommet til. Ja, vi vet den er menneskeskapt.
Men den er en krysning av flere ville bananer. Så har denne krysningen igjen forandret seg mye. Det er på en måte flere bananer i en banan.
Og hvilke bananer som er med i denne miksen, er det forskerne forsøker å finne ut av.
Kanskje flere «forfedre» enn vi tror
Hovedteorien deres er at stamfaren heter Musa acuminata. Denne villbananen vokser i det sørlige Asia.
Der har den eksistert i omtrent ti millioner år før noen mennesker begynte å dyrke den.
Men det finnes også en stamfar til. Den heter Musa balbisiana, og du ser den på bildet øverst i artikkelen.
Men kanskje er ikke det hele sannheten? Forskerne forteller at andre studier har vist at fjerne slektninger av Musa acuminata også kan være en del av bananen vi kjenner i dag. Det vil i så fall si at miksen av bananer i den ene bananen er enda større.
Det mener forskerne bak den nye studien er sannsynlig.
Mystiske gener
I studien undersøkte forskerne gener hentet fra mer enn 200 banan-blader. Bladene kom fra ulike bananarter og er samlet i en slags bank.
Noen blader var fra Musa acuminatas underarter, noen fra den vanlige, bananen og noen fra mer fjerne slektninger.
Forskerne ville se hvilke arter den vanlige bananen har flest gener til felles med.
De lagde et slags slektstre over hvilke arter som var nærmest i slekt.
Og så fant de noen mysterie-gener i de vanlige banan-genene. De vet ikke hvilke arter de kommer fra.
Tror «forfedrene» fortsatt finnes
Spørsmålet er: finnes disse artene fortsatt der ute? Eller har de dødd ut for lenge siden?
– Vi er overbeviste om at de finnes der ute et sted. Enten er de lite undersøkt, eller ikke oppdaget ennå. Og i så fall kan de være utrydningstruet, sier forskeren Julie Sardos i en pressemelding.
Nå vil de lete etter disse artene.
Rosa bananer i fremtiden?
Nå lurer du kanskje på hvorfor forskerne studerer bananenes forfedre.
Kanskje kan det komme til nytte om vi skal dyrke frem nye bananer i fremtiden. Det er i så fall smart å forstå miksen av gener som har gjort banan til banan.
I 2016 hadde forskning.no en artikkel om hvorfor det kan bli nødvendig. Problemet er at nesten alle bananer som selges, er genetisk helt like. Det gjør at alle er utsatt for de samme sykdommene.
Kanskje må vi spise rosa bananer i fremtiden, skrev forskning.no i artikkelen. I alle fall: Om den gode, gamle gule bananen dør ut, ligger kanskje løsningen i slektningene og «forfedrene» som fortsatt finnes.
– I de opprinnelige banantypene kan man finne et mangfold å bygge videre på, slik at det kan komme mindre sykdomsutsatte typer inn i produksjonen, sa forskeren Mogens Hovmøller i artikkelen.
