Nesten 200 land har hatt møte om å ta vare på naturen. Hva har de blitt enige om?
Naturtoppmøtet COP16 i Colombia er ferdig. Resultatet er både gode og dårlige nyheter.
Annethvert år møtes nesten alle land i verden for å snakke om hvordan vi skal ta vare på naturen og dyrene på jorda.
I år var det 16. gang landene møttes, og nå diskuterte de hvordan de skal nå målene som er satt i den såkalte Naturavtalen.
Mye av møtet gikk med til å diskutere penger, men det kom også noen gode nyheter blant annet for urfolk.
Vil ta vare på 30 prosent av jorda
På årets møte diskuterte landene Naturavtalen. Det er avtalen som de ble enige om på det forrige naturtoppmøtet i 2022.
Den ble sett på som et skritt i riktig retning for å ta vare på naturen.
Forhandlingene i år handlet om hva som kan gjøres for å nå de 23 målene i avtalen og hvem som har det største ansvaret.
Noe av det viktigste i 2022-avtalen er at vi skal bevare 30 prosent av verdens områder innen 2030.
– Forskningen viser at for at artene skal klare å overleve, og for at vi skal klare å stoppe den menneskeskapte utryddelsen av arter, så trenger vi nettopp at omtrent 30 prosent av arealene på jorda er ganske naturnære.
Det sier Vigdis Vandvik, professor i økologi, til ung.forskning.no.
Krangel om penger
Ifølge Vandvik var forhandlingene om penger vanskelige i år. Landene i verden er nemlig ikke enige om hvor mye penger de skal betale for å ta vare på naturen.
Hun sier at noen land er veldig opptatt av at landene i nord, altså mange av de rikeste landene i verden, må betale mer. Det er de fattigere landene i sør som har mest dyr og planter og opp gjennom historien er det de som har tapt mest penger og natur på at rike land har utnyttet naturen deres, ifølge Vandvik.
Hun beskriver det som ulike syn på rettferdighet.
– Disse landene ligger også etter på utvikling, mens land i nord sitter på mer penger. Samtidig er land i nord opptatt av at hvis de skal betale, så skal de se at pengene brukes på de rette tingene, forteller Vandvik.
– Dette er konflikter mellom de som har forårsaket klima- og miljøendringene, og de som faktisk må lide under de.
Ung stemme
Til toppmøtene sendes delegater, altså representanter, fra de 193 landene som er medlemmer i FN.
21 år gamle Aleksander Snarheim fikk være ungdomsrepresentant fra Norge.
Etter 26 timer reising var han fremme i byen Cali i Colombia.
Han sier at det var positiv stemning i byen, men at forhandlingene kunne gjøre han oppgitt.
– Gjør vi nok for naturen på disse møtene?
– Det er alltid vanskelig å vite. Forrige COP ble vi enige om en kjempeambisiøs avtale og nå handler forhandlingene om hvordan vi skal få til alle de målene man ble enige om. Alle land har ulike problemer som de vil ha løst, sier han.
Gjennombrudd for urfolk
Møtet i år ble avsluttet en dag på overtid, men de klarte likevel ikke å bli enige om alt.
Blant annet ble ikke landene enige om hvor mye penger som skal brukes og hvem som skal betale for å verne om naturen.
På det forrige toppmøtet i 2022 ble landene enige om å sette av 200 milliarder dollar i året fram til 2030 for å beskytte naturen, ifølge Nettavisen.
Men den faktiske summen for 2022 ble bare på 15 milliarder dollar. Det er 185 milliarder dollar mindre enn planlagt.
Men på noen områder ble landene faktisk enige.
De ble blant annet enige om å skape et nytt pengefond som skal sørge for at det blir en mer rettferdig fordeling av pengene som tjenes fra digitaliserte gendata fra dyr og planter. Dette er gendata som blant annet kan brukes i medisiner.
De ble også enige om at urfolk som inuitter i Grønland, maorier på New Zealand og samer i Norge, skal bidra med sin kunnskap når FN skal bestemme noe om beskyttelse av natur.
– Ting vi allerede har gjort
Vandvik sier at toppmøter er viktige for å bli enige om noe slik at vi kan begynne å arbeide med naturvern.
Ifølge Vandvik er 90 prosent av de truede artene i Norge truet på grunn av endringer der artene lever.
Hun mener derfor at vi må bli bedre til å ikke ødelegge områder og at vi ikke må bruke for mye tid på å søke mer kunnskap.
– Det er alltid bra med kunnskap, men vi trenger ikke perfekt kunnskap. Veldig ofte har vi nok kunnskap til å handle og mer enn nok til å vite at det er feil å ikke handle.
Hun er begeistret over Naturavtalens store mål, men hun kritiserer Norges plan for hva vi skal gjøre for å nå målene i avtalen.
– Når du ser på tiltakene, handler de stort sett om å vurdere, utrede og skaffe mer kunnskap. Og de faktiske tiltakene som ligger der, er egentlig ting vi allerede har gjort, mener Vandvik.
