Det har blitt færre ville dyr på jorden
– Det ser veldig alvorlig ut, sier norsk forsker.
Publisert
Vi mennesker har breiet oss ut.
Vi har forandret tre fjerdedeler av landoverflaten som ikke er dekket av is.
Mennesket bruker store landområder til å dyrke mat og hente ut materialer. Vi jakter, fisker og forurenser.
Det har fått følger for de ville dyrene.
Det viser en rapport fra Verdens naturfond (WWF). Det er en organisasjon som jobber for å beskytte ville dyr og naturen.
På 50 år har dyrebestander rundt om på jorden gått ned med 68 prosent, ifølge rapporten som ble gitt ut i forrige uke.
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, sier at vi står midt i en naturkrise.
– Vi mister natur i et tempo som ikke har skjedd på millioner av år, sier hun i en pressemelding.
Har fulgt med på mange arter
WWF har sett på informasjon om dyr fra mange forskjellige kilder.
De har fulgt med på hvordan det går med 21 000 bestander av dyr i verden. En bestand er et dyreslag som lever i et bestemt område. For eksempel hvor mange elg som finnes i Norge.
WWF så på hvor store bestandene av dyr er i dag, sammenlignet med i 1970.
I det store og hele har det blitt mye færre pattedyr, fisker, fugler, amfibier og reptiler i løpet av 50 år. Artene har ikke blitt utryddet, men mange arter har krympet i antall.
En av de viktigste grunnene til det, er at dyrene har fått mindre plass å leve på, ifølge rapporten. Skog har blitt hugget ned og gjort om til beiter eller jorder.
Videre har for eksempel 85 prosent av våtmarksområdene i verden blitt borte. Våtmarker er land med grunt vann, der fisk og fugl trives.
En annen viktig grunn til at det har blitt færre dyr, er for mye jakt og fiske. I tillegg blir noen dyr påvirket av fremmede arter, forurensning og klimaendringer.
- Les også: Disse dyrene kan forsvinne for alltid
Det går nedover
Irja Ida Ratikainen biolog og forsker ved NTNU. Hun har lest rapporten.
- Jeg synes det er ganske dramatisk lesning, sier hun.
Rapporten viser utviklingen i prosent av bestander, leveområder og mangfold av arter.
Alle peker nedover, sier Irja Ida Ratikainen.
- Sånn som det er nå, ser det veldig alvorlig ut. Hvis vi ikke gjør noen ting, så vil det bare fortsette å gå nedover.
- Hva vil skje med artene, vil de dø ut?
- Ja, hvis vi fortsetter som før, så vil mange arter dø ut. Da vil det egentlig bare gå dårligere og dårligere. Vi er nødt til å beskytte leveområdene til dyrene. Vi må slutte å bygge ned natur. Men vi må også generelt bruke ressursene i naturen på en mer bærekraftig måte.
Nå bruker mennesker mer enn det naturen klarer å lage.
I rapporten anbefales det at vi må endre matproduksjonen og verne mer natur.
Ikke alle sliter
Selv om antallet dyr i bestander har gått ned, så gjelder det ikke for alle.
Halvparten av artene som er med i rapporten, har ikke hatt noen nedgang.
Det er for eksempel ingen fare for at den norske elgen eller rødreven skal forsvinne.
Så finnes det positive historier som viser at dyr som har vært sterkt truet kan komme seg igjen.
Det var bare noen få tusen igjen av den mektige knølhvalen i 1966. Det var fordi mennesker jaktet på den. Jakten ble forbudt og nå er det over 80 000 knølhvaler i havet.
Det har blitt færre av flere løver, elefanter, tigre og sjimpanser. Men det er også mange folk og organisasjoner som er opptatt av å beskytte dem.
Biolog Irja Ida Ratikainen sier at vi kan snu utviklingen om vi setter i gang med å gjøre flere typer tiltak.
Må passe på sjøfuglene i Norge
Her i Norge har det spesielt vært en nedgang blant noen fuglearter.
- Vi vet at fugler i landskaper med jordbruk, for eksempel vipe, har gått ganske kraftig ned de siste årene, det er også mange populasjoner av sjøfulgler som har hatt stor nedgang, sier Ratikainen.
Sjøfuglene sliter med å finne nok mat til ungene, ifølge WWF. Lomvien er en av fuglene som har problemer. 80 prosent av dem er borte på 50 år.
Ålen har hatt mye tilbakegang, men nå ser det litt bedre ut.
- Det er et eksempel på en art det har begynt å gå litt oppover for igjen etter man satt fokus på det og prøvde å beskytte dem, sier Ratikainen.
