FRA FORSKEREN

Marihøner klumper seg sammen og sover gjennom vinteren. Dette er harlekin-marihøner. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Marihøner klumper seg sammen og sover gjennom vinteren. Dette er harlekin-marihøner. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Hva skjer med insektene om vinteren?

Hvor har det blitt av alle de summende små, nå som vinteren har kommet? Insekt-professor Anne Sverdrup-Thygeson har svar!

Publisert

De fleste insektene i Norge har takket for seg og avsluttet sitt korte liv på kloden.

Men først har de laget barn - mange barn! - som skal sørge for at det blir insekter også neste sommer. Og det er bra, for selv om du kanskje synes de er plagsomme, så er småkrypene supernyttige for oss.

Noen insekter overlever kulda fordi de lager frostvæske, skriver insekt-professor Anne Sverdrup-Thygeson.
Noen insekter overlever kulda fordi de lager frostvæske, skriver insekt-professor Anne Sverdrup-Thygeson.

Vi hadde ikke hatt nubbesjans uten dem: De lager jord av dyr og planter som har dødd, de hjelper plantene så de kan lage frø, og de er mat for millioner av fugl og fisk og flaggermus.

Men hvor er om vinteren?

Hvis du er et småkryp, har du tre muligheter når høsten kommer og det blir kaldere: Du kan stikke av til Syden, du kan gjemme deg et sted der det ikke blir så kaldt, eller du kan fikse og mikse litt frostvæske i kroppen slik at du tåler kulde uten å bli til is.

Først Syden-turistene: Noen sommerfugl velger denne varianten. Admiral-sommerfuglen sitter i hagen min i august og slurper nektar på harde livet. Den trenger masse energi, for den skal fly så langt – helt til Middelhavet! Der legger den egg, og neste vår flyr barna tilbake til Norge. Ganske imponerende å fly så langt når du er så liten og lett!

Tenk at admiralsommerfugler flyr helt fra Norge til Middelhavet! (Foto: GerDuess / Shutterstock / NTB scanpix)
Tenk at admiralsommerfugler flyr helt fra Norge til Middelhavet! (Foto: GerDuess / Shutterstock / NTB scanpix)

Andre insekter gjemmer seg et sted der ikke kulda får tak – inne i hus er én mulighet. Her sover de søtt mens de venter på bedre tider. Som de vakre grønne eller brune gulløyene som du ser i vinduskarmen når våren kommer og de våkner igjen.

De kan også gjemme seg nede i jorda, eller inne i sprekker i gamle trær. Noen ganger i grupper: Marihøner satser på slik ‘samsoving’.

Både marihønene og gulløyene overvintrer som voksne, men mange andre satser heller på å takle vinteren som egg, larve eller puppe. Og det hjelper å vite at vinteren er på vei – insekter kan justere hvor mye kulde de tåler ettersom dagene blir kortere og kortere utover høsten.

Tenk at de vingeløse fjærmyggene er de største landlevende dyra på Sydpolen. (Bilde fritt til bruk)
Tenk at de vingeløse fjærmyggene er de største landlevende dyra på Sydpolen. (Bilde fritt til bruk)

Og det bringer oss til super-overleverne – de som tåler både 30 og 40 minusgrader.

De har spesielle triks på lur – de lager frostvæske i kroppen, omtrent som den vi mennesker bruker i bilene våre så ikke kjølevannet skal fryse til is og ødelegge motoren. På den måten kan disse insektene klare seg også i streng vinterkulde.

Er de ekstra lure, sørger de for å kvitte seg med mye av vannet i kroppen før det blir for kaldt – for det skumleste er hvis vann i kroppen fryser til iskrystaller inne i cellene dine – da stikker de skarpe krystallene hull på cellene, og da er det ‘game over’.

De aller tøffeste av de tøffe kan faktisk tåle å fryse tvers igjennom, så lenge de har fjernet vannet fra cellene sine.

Visste du at det finnes ett eneste slag insekt på Sydpolen? En vingeløs fjærmygg, som bruker alle triksene i boka for å komme seg gjennom de kalde periodene. Til gjengjeld kan den skryte av å være det største dyret som lever der, hvis du bare teller de som lever helt på land – og ikke regner med sel, pingviner og slikt som delvis lever i havet.