
Ser du hva den lille sjøsneglen ligner på?
Den klarer noe veldig sjeldent, nemlig å lage sin egen solenergi. Men den er også innmari søt.
Navnet på den lille sjøsneglen er bladsau, og den finnes i Sørøst-Asia.
Dykkere på Filippinene kaller den bare for Sauen Shaun, ifølge BBC. Hvis du har sett den kjente barne-TV-sauen, ser du kanskje hvorfor.
Den har små tette kuleøyne og to luktehorn som ligner saueører. Piggene på kroppen ligner på blader, men kanskje også litt på ull?
Bladsauen er mindre enn en centimeter lang, og ganske så søt.
– Folk syns bladsauen er spennende fordi den har et søtt ansikt og en interessant form, sier sjøsnegleforskeren Terrence Goslinger til BBC.
– De er rett og slett flotte små snegler, sier han.
Lager sol-energi som en plante
I tillegg til at den er veldig søt, kan den lille sjøsauen noe veldig sjeldent.
Den klarer å lage sin egen næring av sollys, som planter gjør. Men hvordan klarer den det?
Bladsauen lever på den samme algen hele livet – og spiser denne algen.
Planter og alger har et grønt stoff i cellene, som heter klorofyll. Og klorofyll fanger opp lys. Da skjer noe som kalles fotosyntese.
Lyset hjelper planter og alger til å forvandle CO2 og vann – til energi, altså mat.
Og denne teknikken har den lille sjøsauen klart å stjele.

Soler seg mett i havets lys
Når bladsauen spiser på algen, får den i seg kloroplaster. Kloroplaster er små ting i algenens celler, som klorofyllet ligger inni.
Så lagrer bladsauen dette stoffet i piggene på kroppen sin.
Og når den sitter på en stein på grunt vann, får den lys fra sola. Og da lager bladsauen sin egen solenergi med algens klorofyll.
– Den er en av få flercellede organismer som kan dette.
Det sier havforskeren Miguel Azcuna BBC. Tidligere har forskere funnet ut at en salamander lager sol-energi.
Flere rare triks
Tenk om du klarte å bruke klorofyll fra salaten du spiser, til det?
– Da hadde du bare trengt å legge deg under sola for å lage næring. Det er praktisk triks for å overleve, sier Azcuna.
Også en annen snegle kan lage solenergi. Men den er mest kjent fordi den dyrker en ny kropp ut av hodet sitt: