Foreldre og andre sier at vi bør spise sunt og være aktive. Men hvorfor er det så viktig da? Må vi bry oss når vi er unge og friske?

– Å bli syk handler ofte om flaks og uflaks. Men hvis du lever sunt, da har du mye mer å gå på for å håndtere den uflaksen. Da har du på en måte mye mer på kontoen, sier professor Sameline Grimsgaard.

Sameline har forsket på helsa til folk i Tromsø i 30 år.

Lag gode vaner

Hun forklarer at det også er mange sykdommer det er mindre sjans å få ved å leve sunt.

For eksempel hvis noen får lungekreft når de er eldre, så handler det sannsynligvis om at de har røyket tidligere i livet. De som får hjerteinfarkt, har ofte noen i familien som har hatt det samme, men hvis du røyker så har du mye større sjans for å bli syk.

 Så ja, vi må tenke på det når vi er unge. Helsa vi har når vi blir eldre, formes av alt vi gjør i livet.

– Derfor er lurt å lage seg gode vaner. Da bruker vi ikke så mye energi på det. Da er det mye lettere å gjøre de sunne tingene, sier forskeren.

Samelines topp fire viktige ting for god helse:

1. Vær aktiv – finn noe du liker. Kroppen vår er ikke laget for å sitte stille.
2. Sov godt – sett av tid til å sove nok.
3. Spis sunt – men unn deg noe godt inni mellom.
4. Gjør ting sammen med andre mennesker – det er veldig viktig for hvordan man har det.

Helsestasjon for voksne

Sameline jobber i et stort forsknings-prosjekt som heter Tromsøundersøkelsen. 

– Tromsøundersøkelsen er på en måte som en helsestasjon for voksne. Vi har invitert de voksne som bor i Tromsø, til denne helsestasjonen flere ganger i løpet av 50 år nå, sier forskeren.

Hos Tromsøundersøkelsen handler alt om å sjekke at helsa er i orden.

– Da får vi en oversikt over helsa til den voksne befolkningen gjennom mange år.

Mange som kommer, er helt friske, men noen er ikke i så god form

 – Hvis blodtrykket er for høyt, da får de beskjed om at de bør gjøre noe med det, sier Sameline.

De får beskjed om alt som er viktig for helsa deres. Og hvis det er veldig alvorlig, da må de rett inn på sykehus.

Mindre røyking, mer stillesitting

Forskeren forklarer at gjennom mange år så dukker noen sykdommer opp. Og noen forsvinner. Noen vaner slutter vi med. Og noen starter vi med.

Røyking var veldig vanlig før i tida. Nå er det ikke så vanlig. Sykdommen magesår var veldig vanlig før. Nå er den ikke så vanlig.

– Nå er det mye mer stillesitting. Det er skjermer. Hele tiden. Det er vi ikke laget for, sier Sameline.

Kostholdet vårt er også forandret de siste tiårene.

– Vi blir mye større enn før. Det gir en del plager, sier forskeren.

Hun forklarer at det er lett å dra på seg noen kilo, men vanskeligere å få dem av igjen.

Flere har sluttet å røyke, og noen av dem legger på seg.

– Vi har også flere med alvorlig fedme. Der spiller arv en rolle. Hvis du har med deg denne tendensen i genene dine, da kan det være vanskeligere å si nei til ting, sier Sameline.

På butikken er det lett å kjøpe søtsaker, snacks og annet som ikke er så sunt for kroppen. At disse tingene er så lett tilgjengelige, gjør det veldig vanskelig å stå imot.

For mye sunnhet?

Likevel kan en del foreldre være bekymret for å snakke for mye om kosthold med barna sine.

– Jeg tror vi er litt redde for å snakke om det. Redd for at noen skal få spise-forstyrrelser som anoreksi og bulemi. Men vi må snakke om det for å håndtere det bedre, sier Sameline.

Hun snakker selv en del med barna sine om mat.

Likevel tenker hun at det kan bli for mye snakk om å leve sunt.

– Det er nok fint å finne den gylne middelvei. Man må kunne unne seg litt godt innimellom, mener Sameline.

For seint å bli sunn?

Hva med voksne som har levd usunt hele livet. Kan de klare å bli litt sunnere?

– Hvis man er omtrent 50 år, slutter å røyke og blir litt mer aktiv, da lever man noen år lengre. Det er aldri for seint. Det viser vår forskning, sier Sameline.

Noen som kommer til Tromsøundersøkelsen, sier:

– Vi er mennesker, vi klarer ikke å gjøre alt på en gang, forteller forskeren.

Da gir hun råd. Hun sier at de kan tenke slik: Dette kan jeg klare nå. Jeg klarer ikke alt på en gang. Men jeg kan klare dette.

– Vi ser at mange av de som er med, klarer det bra en stund, så skjer det noe og så klarer de det plutselig ikke lengre. Da tenker de at da er det ingen vits. Men prøv igjen og ikke gjør alt på en gang, sier forskeren.

Finn noe du liker

Så hvor hardt må man egentlig trene for å holde seg sunn og frisk?

– Det viktigste er å være i bevegelse. Finn noe du liker, sier Sameline.

Det er veldig fint å bli litt andpusten. Gå i motbakke, det er godt for hjertet. Også er det kjempebra for barn å leke ute.

– Ut i verden, opp i trærne, sier hun.

Å være aktiv forebygger sykdommer. Da tåler vi mer hvis vi blir syke.

Til og med hjernen vår får det bedre. Vi får bedre oppmerksomhet, føler oss bedre og blir mindre stresset.

– Styrketrening er også veldig viktig, spesielt når vi blir eldre. Det hjelper også beinbygningen, så vi ikke blir beinskjøre – det vil si at skjelettet vårt kan bli svakt og beina kan brekke lett.

Sov nok

Forskeren forteller at det å ha gode venner også er sunt og viktig. Men en bestemt ting er kjempeviktig, og det er nok søvn. 

– Pass på å få sovet nok, sier Sameline.

Skjermbruk fører jo til mer stillesitting, men det fører kanskje også til dårligere søvn.

Og dette med skjermbruk angår ikke bare barn og unge.

– De voksne er også mobilavhengige. Også de som er eldre og pensjonister.