Fluortannkrem, fluortablett, fluorskyll. Du har nok aldri hatt en tannlegetime uten at ordet «fluor» blir nevnt.

Egentlig heter det fluorid, dette stoffet som skal hjelpe oss med å nå målet om null hull.

Men hvorfor er det så bra?

– En superkraft

Fluorid er en superkraft når det gjelder tannhelse, sa tannforsker Qalbi Khan da forskning.no snakket med ham i 2021.

Han beskrev det slik:

Onde krefter prøver å lage hull i tennene våre. En slik ond kraft kan være kombinasjonen av en person som er veldig glad i sukker, og som i tillegg slurver med tannpussen.

Livet blir lett for bakteriene i munnen til denne personen.

Så finnes det gode krefter som fungerer på motsatt vis. En slik god kraft er spytt. Mye spytt! Hvis vi har for lite spytt i munnen, blir det lettere hull.

En annen god kraft er et kosthold med lite sukker. Det samme er god tannpuss to ganger om dagen. Og ikke minst fluor.

Det blir en slags dragkamp mellom den gode og den onde siden, forklarte Khan. Og med fluorid på laget blir den gode siden sterkere.

Fluor setter seg i krystallene som danner emaljen

I en annen artikkel om hvordan fluor virker, skrev forskning.no at fluor hemmer bakteriene som lager hull.

De får rett og slett problemer med å lage syre. Syren de lager er det som gir oss hull når den får ligge lenge nok på tennene.

Viktig er det også at fluoren setter seg fast på tannemaljen. Den blir hardere og tåler mer.

Tannforsker Ståle Petter Lyngstadaas forklarte til forskning.no i 2019 at fluoren setter seg i krystallene som emaljen er bygget opp av.

Det gjør at den tåler mer syre før den begynner å etses vekk.

Dårlig mat?

I 2022 stilte forskning.no spørsmålet: Trenger vi fluor fordi vi spiser så dårlig mat? Tannforsker Linda Stein fra UiT Norges arktiske universitet kom med sine tanker.

Hun sa at om vi skulle klart oss uten fluor, måtte vi være veldig nøye på å ikke få i oss sukker. Vi måtte laget all mat fra bunnen selv og ikke spist dessert hos mormor. Restaurant? Glem det. For mye sukker.

Det ville i det hele tatt krevd fryktelig mye tid å energi å tilpasse hverdagen.

– Men det er jo slik med fluorider som så mye annet – det handler om dosering. Det stemmer ikke at «jo mer dess bedre», sa Stein.

Det fortalte også Tove Wigen til forskning.no i 2023.

Ikke alle trenger like mye fluor

Spesielt viktig er fluor for barn og unge. De har umodne tenner som lettere får hull, forklarte tannforsker Tove Wigen i en artikkel på forskning.no i februar.

Hun var likevel tydelig på at du ikke bør pøse på med fluor uten å tenke deg om.

Hun sa at tannpleieren eller tannlegen kan se på tennene dine om du har stor eller liten sjanse for å få hull.

Og hvis sjansen er stor, kan du få anbefalt fluorskylling i tillegg til fluortannkremen.

Verre for eldre generasjoner

Beste- eller oldeforeldrene dine er sannsynligvis født før fluoren ble tilgjengelig for alle.

– Er man født i 1960, er man født ti år for tidlig, sa tannlege Kari Sunniva Elde til forskning.no i 2022. Hun siktet til at fluor ble tilgjengelig for alle i 1971.

I årene etter andre verdenskrig, som tok slutt i 1945, var det ikke bare null fluor. Det var også mye sukker. En dårlig kombinasjon.

Folk fikk flere hull. Tannlegene måtte bore bort mer av tannen. Fyllingene som fantes da, trengte mer plass enn fyllingene vi har i dag.

Det at fluoren kom, ble regnet som en revolusjon for tannhelsen.

Vi får færre hull

– Puss med fluortannkrem to ganger om dagen er den nasjonale anbefalingen, og den billigste investeringen man kan gjøre for tannhelsen.

Fluor kan ikke få all æren for at folk har fått færre hull de siste tiårene, sa Linda Stein til forskning.no i fjor.

Men fluor er en av de viktigste grunnene til at det er færre enn før som får mange hull, sa hun.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no