Plystreskjæra lever i flokker i Australia.

Fuglene likte ikke å bli merket med sporingsbrikke. Så de hjalp hverandre å få den av

– Fuglene var smartere enn oss, skriver australsk forsker.

Publisert

Fem plystreskjærer skulle være med på en studie gjort av australske forskere.

Forskerne skulle teste ut en ny sporingsbrikke som de hadde laget. Samtidig ville de undersøke hvor fuglene beveget seg. Så de festet en sporingsbrikke på hver av dem.

Og det ble ikke særlig populært!

Studien deres er publisert i et vitenskapelig tidsskrift som heter Australian Field Ornithology. Forskeren Dominique Potvin har arbeidet med studien og skrevet en artikkel om forskningen i The Conversation.

Fakta om plystreskjære

  • Ligner på skjæra som vi finner i Norge, men er ikke nært beslektet

  • Lever i Australia og på Ny-Guinea.

  • Skjæra og plystreskjæra er begge kjent for å være skikkelig smarte.

  • Flokken deres har en leder.

Trodde de hadde laget den perfekte løsningen

Forskerne trodde planen deres var god.

De fleste sporingsbrikkene er for store til å brukes på små og mellomstore fugler, slik som plystreskjærer. Denne var liten og veide bare ett gram.

Den skulle være nesten umulig å ta av uten et spesialverktøy.

Du kan tro de var fornøyde med oppfinnelsen sin. En liten stund, i alle fall.

Ti minutter senere…

Det tok ikke lang tid før forskerne oppdaget noe rart. Det vil si ti minutter etter at den siste fuglen hadde fått på brikken sin.

Da tok en hunnfugl nebbet til verks for å få av utstyret til en av de mindre fuglene i flokken.

Noen timer senere flakset de fleste av plystreskjærene rundt uten brikke. Den siste var kvitt brikken etter tre dager.

Plystreskjæra kan ligne på skjæra vi har i Norge. De er ikke i nær slekt, men begge er gode på å løse kompliserte oppgaver.

Må både hjelpe og ta imot hjelp

De var ikke sikker på om den samme fuglen hjalp alle de andre, eller om flere av dem hjalp hverandre. Men uansett er dette et eksempel på samarbeid, skriver forskerne.

De måtte både være villig til å hjelpe et annet flokkmedlem, og til å ta imot hjelp.

Og det å få løs brikken er et godt eksempel på problemløsning hos dyr. Det er ikke så mange dyr som mestrer slike oppgaver.

Fugler bruker redskaper for å finne mat

Den australske plystreskjæra er ikke den eneste fuglen som har overrasket forskere.

I 2020 spurte vi zoologen Petter Bøckman om hvilke dyr som er de smarteste. Kråkefuglene, som er en hel familie med fugler, kom på topp fem-lista hans.

I 2017 skrev forskning.no om kråker som ikke bare bruker redskaper for å finne mat. De lager dem også.

En krokete pinne er bedre enn en rett pinne når man skal fiske ut mat fra barken på et tre.

En annen ting kråker er kjent for å gjøre er å kaste nøtter foran biler. Når en bil kjører over nøtta knekkes skallet, og kråka kan spise innholdet.

Kilder:

ung.forskning.no har hentet informasjon til denne saken fra andre nettsider. Her kan du se hvilke.

Powered by Labrador CMS