– Den er så liten!

– Du må nesten bruke forstørrelsesglass for å få øye på de fine detaljene i den. Den som har lagd gullhesten må ha hatt veldig godt syn, sier Caroline Fredriksen.

Hun er forsker og har spesialisert seg på det folk finner når de går omkring med en metallsøker.

Lagde film om Roy Søreng og hobbyen hans

Det var Roy Søreng som for noen år siden gikk rundt på gården Hove på Byneset utenfor Trondheim med metallsøkeren sin, da han plutselig hørte en lyd i hodetelefonene.

Det var lyden av gull.

– Alle metallsøkeres drøm er å finne noe slikt som dette, sier Søreng til ung.forskning.no.

Ekstra artig synes han det er å ha funnet noe ingen andre har funnet før ham.

Men Roy Søreng var langt fra alene da han fant gullhesten. Faktisk var det en helt skoleklasse sammen med ham. Og de holdt på med å lage en film om Roy og hobbyen hans da han gjorde det helt spesielle funnet.

Filmen kan du se her. Den er 10 minutter lang:

Gammelt og verdifullt

– De mest engasjerte metallsøkerne har ofte veldig mye peiling på det de holder på med, sier Caroline Fredriksen.

– De vet godt hva de skal gjøre og hva som er reglene om de finner noe som er gammelt og verdifullt.

Forskeren forteller at metallsøkerfunn ofte blir gjort på jorder. Disse jordene har blitt pløyd opp mange ganger.

Det betyr at mynter, smykker, våpen og annet fra fortida er blitt rotet rundt gang på gang.

– Dermed ligger ikke ting fra fortida lenger sammen, slik de ofte gjør når arkeologer finner noe andre steder. Det gjør jobben vår vanskeligere om vi vil finne ut noe mer rundt disse funnene.

Gullbrakteater

Gullhesten var helt alene da Roy Søreng fant den.

– Det er nok mulig at noen har mistet den, foreslår forskeren.

Hvem som har eid den er umulig for henne å si.

Men anhenget som gjorde at gullhesten kunne henges i et kjede rundt halsen, gjorde at Roy umiddelbart forsto hvor gammel dette smykket kunne være.

I videoen hører du Roy si at anhenget minner om det som er på en gullbrakteat, altså et lite, rundt og rikt dekorert smykke som er rundt 1.500 år gammelt.

Gullbrakteater er noe metallsøkere finner om de er riktig heldige.

Folkevandringstiden

Både Søreng og forskeren på Vitenskapsmuseet vet at gullbrakteatene ble lagd i Norden i tiden etter det som kalles romertiden, altså Romerrikets tid.

Tiden etter romertiden kaller vi i Norge for folkevandringstiden.

Folkevandringstiden begynte i Norge rundt år 400 og varte fram mot slutten av 500-tallet.

Det var ikke lenge. Men det var en tid arkeologene vet at det ble lagd mange fine smykker i Norge og nabolandene våre.

– I folkevandringstiden ble det lagd mye fint i gull, forteller Caroline Fredriksen .

Fredriksen og kollegene hennes hos Vitenskapsmuseet i Trondheim kjente også igjen stilen som gullhesten er lagd etter. Den peker også i retning av folkevandringstiden.

les også:

Kjempestor katt ble tegnet i ørkenen for 2000 år siden