Nesten hele Oslo er stengt. Fotball og andre idretter har blitt avlyst.

Korona-viruset: Derfor stenger mye av Norge

Korona-viruset er ikke det første viruset som har satt verden på hodet. Om vi lærer av tidligere sykdommer, kan vi klare å gjøre det bedre denne gangen.

Publisert

Forskere har studert en influensa som herjet for hundre år siden. Den fikk navnet spanskesyken. Denne epidemien var en av de verste som har skjedd i verdenshistorien.

Når mange mennesker i mange land får samme sykdom samtidig, blir det kalt en epidemi. Når sykdommen rammer folk i hele verden, blir det kalt en pandemi.

Influensaen som kommer fra korona-viruset er nå en pandemi.

Spanskesyken drepte opptil 100 millioner mennesker over hele verden. I Norge var det 15 000 som døde av sykdommen.

Vi kan lære av spanskesyken

Derfor er det viktig å lære av spanskesyken, når forskere, leger og politikere skal sette i gang tiltak for å hindre at korona-viruset sprer seg.

Noen forskere undersøkte hva forskjellige byer i USA gjorde for å stoppe spanskesyken.

Noen byer var raskt ute med å stengte skoler, restauranter og konserter. I disse byene døde det færre folk enn i byene som ikke gjorde noe.

To byer gjorde ulike tiltak

I byen St. Louis stengte de skoler, lekeplasser, bibliotek og kirker. Det gikk færre busser og trikker. Det kom forbud mot arrangementer med mange mennesker. Ikke mer enn 20 personer hadde lov til å være på samme sted.

De som styrte byen Philadelphia gjorde nesten ingenting for å hindre at sykdommen spredte seg. Tvert imot hadde de en stor feiring i byen. Tusenvis av folk var ute i gatene. I dagene etterpå ble sykehusene i byen fylt opp av syke mennesker.

I Philadelphia var det mange som døde på kort tid. Så gikk det over.

I St. Louis tok det lang tid før smitten spredde seg blant folk. Det var ikke så mange som ble syke samtidig. Dermed hadde sykehusene senger nok og tid til å pleie de syke.

Alle snakker om å flate ut kurven

Nå snakker alle om at kurven må flates ut. Det betyr at så få folk som mulig skal bli smittet av korona-viruset av gangen.

I diagrammet under kan du se hva som skjedde i byene St. Louis og Philadelphia.

Den ene streken er antall døde personer i Philadelphia. Mange ble syke fort av influensaen, mange døde.

St. Louis er den stiplede linjen. Det er ikke så mange syke samtidig.

Grafen viser forskjellen mellom de to amerikanske byene under spanskesyken.

Norge prøver å gjøre som byen St. Louis

Det som skjer i Norge nå er det samme som skjedde i St. Louis for hundre år siden.

Statsminister Erna Solberg og de som er eksperter på smitte og helse i Norge prøver å flate ut kurven. Akkurat som i St. Louis.

Hvis få folk blir syke samtidig, er det plass på sykehusene til alle.

Det gir oss også bedre tid til å finne en vaksine og medisiner mot sykdommen.

Ikke så farlig for barn

Det hver og en av oss kan gjøre er å vaske hendene. Og vi kan unngå store mengder folk. Vi vil ikke at barn og ungdom skal spre sykdommen til folk som ikke tåler viruset.

Sykdommen er ikke så farlig for barn og ungdom. Men gamle mennesker som har andre sykdommer, kan bli alvorlig syke av korona-viruset.

Men det er ikke lett å forandre på oppførselen vår.

Her om dagen snakket statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie og direktøren for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg om ting vi ikke bør gjøre.

De fortalte oss at vi ikke skal håndhilse. Men gamle vaner er det vanskelig å forandre på.

Så etterpå gikk ikke alt som planlagt. Se klippet fra NRK:

Det er vanskelig å ikke håndhilse. Det er nesten et instinkt for de fleste og spesielt for politikere. (Video: NRK)

Kilder:

Hatchett, R. J., Mecher, C. E., & Lipsitch, M. (2007). Public health interventions and epidemic intensity during the 1918 influenza pandemic. Proceedings of the National Academy of Sciences, 104(18), 7582–7587. doi:10.1073/pnas.0610941104

Powered by Labrador CMS