The NASA/ESA/CSA James Webb Space Telescope has captured a high-resolution image of a tightly bound pair of actively forming stars, known as Herbig-Haro 46/47, in near-infrared light. Look for them at the centre of the red diffraction spikes. The stars are buried deeply, appearing as an orange-white splotch. They are surrounded by a disc of gas and dust that continues to add to their mass. Herbig-Haro 46/47 is an important object to study because it is relatively young — only a few thousand years old. Stars take millions of years to form. Targets like this also give researchers insight into how stars gather mass over time, potentially allowing them to model how our own Sun, a low-mass star, formed. The two-sided orange lobes were created by earlier ejections from these stars. The stars’ more recent ejections appear as blue, thread-like features, running along the angled diffraction spike that covers the orange lobes. Actively forming stars ingest the gas and dust that immediately surrounds them in a disc (imagine an edge-on circle encasing them). When the stars ‘eat’ too much material in too short a time, they respond by sending out two-sided jets along the opposite axis, settling down the star’s spin, and removing mass from the area. Over millennia, these ejections regulate how much mass the stars retain. Don’t miss the delicate, semi-transparent blue cloud. This is a region of dense dust and gas, known as a nebula. Webb’s crisp near-infrared image lets us see through its gauzy layers, showing off a lot more of Herbig-Haro 46/47, while also revealing a wide range of stars and galaxies that lie far beyond it. The nebula’s edges transform into a soft orange outline, like a backward L along the right and bottom of the image. The blue nebula influences the shapes of the orange jets shot out by the central stars. As ejected material rams into the nebula on the lower left, it takes on wider shapes, because there is more opportunity for the jets to interac

Her ser du to stjerner som blir laget.

Men vent litt! La oss zoome inn.

Et spørsmålstegn?

Forskere fant et gigantisk spørsmålstegn i verdensrommet

Hva kan det være?

Journalist
Publisert

Romteleskopet James Webb ser fantastiske ting.

Store galakser, nye stjerner og planeter som er langt unna fra oss.

Og nederst i et flott bilde av to nye stjerner finner vi noe ingen har sett før i verdensrommet. 

Et spørsmålstegn!

Stjernebildet Seilet (Vela) sett fra her på jorda.

To stjerner som blir formet

I slutten av 2021 ble romteleskopet James Webb sendt opp i rommet og det har allerede gitt oss mye nytt om verdensrommet.

I juni ga romteleskopet oss et detaljert bilde av en et sted der stjerner blir dannet.

Stjernene er kjent som Herbig-Hero 46/47 og befinner seg i stjernebildet Seilet eller Vela på latinsk.

Stjernene ligger 1.470 lysår unna jorda. Det betyr at det tar over 1.400 år før lyset derfra når fram til oss.

Ser du det oransje og hvite i midten? Der de to stjernene blir formet.

For å finne stjernene kan du følge de rosa linjene inn mot midten av bildet. De to stjernene befinner seg i den oransje og hvite flekken.

De er omringet av en plate av støv og gass som mater stjernene og gjør dem større.

Du ser ikke denne platen med støv og gass, men du kan se skyggen i de mørke områdene rundt de to stjernene.

Hva er spørsmålet?

På bildet ser du også mange stjerner og galakser i bakgrunnen av stjernedannelsen. 

Men hvis du zoomer inn litt til høyre under stjernene, kan du ser et spørsmålstegn dukke opp!

Hva er dette for noe?

Forskerne vet ikke helt hva spørsmålstegnet er, men ut ifra farge og form kan de prøve å gjette seg fram til det.

Her ser du spørsmålstegnet tydelig.

– Mest sannsynlig er den en galakse lang unna fra oss, eller kanskje galakser som reagerer med hverandre, forteller en forsker fra Space Telescope Science Institute (STScI) i Baltimore i USA til Space.com.

Ifølge forskeren betyr den rødoransje fargen at galaksene befinner seg langt unna oss. Og dette kan være første gang astronomer har sett spørsmålstegnet.

Forskeren forteller også at de må studere spørsmålstegnet mer for å finne ut akkurat hva det er.

 Kaotisk møte

– De to delene kan være to galakser som slår seg sammen. Den øvre delen av spørsmålstegnet kan være en større galakse som blir forstyrret, sier forsker Matt Caplan til Space.com.

Caplan forteller at det er mange forskjellige ting dette spørsmålstegnet kan være, men utelukker stjerner, siden den ikke har en type pigger som stjerner får på bilder som er tatt av James Webb-observatoriet.

stjerner universet naturvitenskap
Powered by Labrador CMS