Slik er det å bli forsket på
Andreas Christian Catarig (13) ble forsket på slik at forskerne kunne lære mer om hvordan korona rammer barn.
Nederst i gangen på Akershus universitetssykehus (Ahus) kommer du til barne- og ungdomsklinikken
Her har de nylig åpnet opp en avdeling der de skal forske mer på barn.
Men hvorfor trenger forskere egentlig å forske på barn? Kan ikke barn bare bruke de samme medisinene som voksne?
– Et godt eksempel er korona, der vi ser store forskjeller på barn og voksne, forteller lege og forsker Christopher Inchley.
Inchley forsker hovedsakelig på infeksjonssykdommer og har ansvar for det som kalles kliniske utprøvningsstudier på barn.
Kliniske utprøvningsstudier er når forskere tester ut nye medisiner eller behandlinger på mennesker.
Hvordan går det med barn som får korona?
På sykehuset Ahus møter vi Andreas Christian Catarig.
Han går i 7. klasse og til vanlig driver han med sykling, innebandy, gaming og henger med venner.
Men i 2020 ble han alvorlig syk med korona og ble lagt inn på sykehus.
– Jeg fikk migrene og spiste lite. Jeg måtte få intravenøst i fire dager. Men det gikk bra. Jeg følte meg trygg her, forteller han til ung.forskning.no.
I ettertid ble Catarig spurt om han ville bli forsket på sånn at forskerne kunne lære mer om hvordan korona rammer barn.
– Jeg tenkte det var gøy å prøve noe nytt, sier Catarig om hvorfor han ble med på studien.
I studien ble barna målt, veid og tatt blodprøver av. De snakket også mye med forskeren Chris Inchley.
– Jeg lærte litt mer om korona og hva som skjer med kroppen når du har det, sier Catarig.
Hvorfor skal vi forske på barn?
Vi spør Inchley om han syns det er en forskjell på å forske på barn og forske på voksne, og svaret er at han ikke vet. Han har alltid forsket på barn.
– Jeg syns det er veldig fint å forske på barn. Barn er gøy å jobbe med, det blir ofte ganske artig og mye lek. De er også veldig nysgjerrig og er ikke redd for å stille spørsmål, sier Inchley.
– Hvis vi skal vite hvordan vi skal behandle barn, så må vi også forske på barn. Og det holder ikke å bruke resultater fra studier for voksne, siden det veldig ofte kommer andre resultater når man begynner å se på barn. Barn har også andre sykdommer.
Korona er et godt eksempel på at deter store forskjeller mellom voksne og barn. Inchley forteller at det var overraskende hvor ulikt sykdommen rammer.
– Hva fant dere ut i korona studien?
– Jeg har ikke analysert det ordentlig ennå nå, men det er en del barn som blir lagt inn på sykehuset. Mer enn man først trodde. De er ikke nødvendigvis dødssyke, men de har behov for behandling på samme nivå som andre virusinfeksjoner.
Ikke alle vil brukes som prøvekanin
Inchley sier at det er ikke alle foreldre som vil at barna deres skal brukes som prøvekanin.
– Dette er viktige tilbakemeldinger og hvis man får mange slike tilbakemeldinger må man kanskje tenke over om dette er et godt prosjekt. Men i det store og det hele er folk veldig åpne for forskning.
Han sier at de fleste føler det er fint å kunne bidra til forskningen.
– Sånn som Andreas. Han fikk egentlig ikke noe ut av å være med på studien selv. Han fikk kanskje litt ekstra oppfølging om korona, men hadde klart seg helt fint uten den. Men han var interessert i å bidra til kunnskap, noe som er veldig fint.
Dette er noe Inchley ser veldig ofte. Folk vil gjerne bidra og er ivrige etter å høre resultatene av forskningen.
– Så er det noen som føler at de får noe ekstra med å være med på studier. Kanskje de får prøve nye medisiner eller ekstra oppfølging. Det er fint å kunne tilby noe ekstra gjennom studiene.
– Barna selv syns det kan være spennende og litt skummelt. Da er det litt opp til foreldrene hva man gjør ut av det.
Lungebetennelse hos barn
En av studiene som foregår på den nye avdeligen nå, handler om lungebetennelse hos barn og om det hjelper å behandle det med antibiotika. Dette finnes det lite god forskning på.
– Vi vet at det er mange virus som er årsaken til lungebetennelse og vi vet at det gis mye antibiotika for det. Men vi vet ikke om det er noe effekt på det eller ikke, forteller Inchley.
I dette prosjektet får noen barn antibiotika og noen får placebo, altså narremedisiner, og så blir de fulgt opp tett.
– Antibiotika møter skepsis siden folk har skjønt at antibiotika ikke nødvendigvis er så bra. Da er det noen som ikke vil være med på studien.
Inchley sier at han synes det er veldig viktig å gjøre god forskning så leger kan behandle barn basert på vitenskap og ikke bare synsing.
–Vi er et nettverk i Norge som gjør det her, så det er sjeldent at vi står alene med studiene. Det skaper trygghet. Og studiene er alltid godkjent hos etiske komiteer, og Statens legemiddelverk for å sørge for at dette er trygt å være med på, sier Inchley.
