Forskning viser at voksne er mye mindre opptatt av klima enn barn og unge. Og de er mindre villige til å forandre på livene sine for å gjøre noe med klimaet.

Det er også mange flere voksne enn unge som ikke tror på klimaendringene.

Nora Jungeilges Heyerdahl har vært politisk aktiv siden hun var 14 år. Hun har sterke meninger om klima. I oppveksten har hun hatt mange opplevelser med voksne som ikke har tatt dette på alvorlig.

Det har gjort henne sint. Men når du blir sint, er du ikke så god til å formulere deg. Da blir du ikke tatt på alvor.

Mange synes politikk er kjedelig

I dag er hun 21 år og lokalpolitiker.

Selv om hun synes politikk er gøy, kjenner hun mange andre unge som synes det er fryktelig kjedelig.

Likevel har mange av dem lyst å gjøre noe for klimaet.

Da er det noe annet effektivt du kan gjøre, mener hun.

– Du kan snakke med voksne om hvorfor klima er så viktig for deg, sier Nora.

Nå har hun gått til forskningen for å finne ut av hvordan unge kan argumentere godt overfor voksne. Rådene deler hun i boka «Ok boomer» og andre ting du kan si til onkelen din om klima.

– Forskning viser at når barn og unge snakker med voksne som er glad i dem om klimaspørsmål, er det veldig mye mer kraftfullt enn å endre holdningene deres med holdningskampanjer, for eksempel.

Voksne vil at barn skal ha det bra

Da hun var mellom 13 og 16 år var Nora ungdomsreporter i forskning.no. Her lærte hun om å skrive vanskelige ting på en enklere måte. Hun lærte også hvordan hun kan skille mellom god og dårlig forskning.

I boka bruker hun mye forskning.

Blant annet viser hun til en studie fra USA. Der ga forskere en gruppe elever ekstra undervisning om klima og natur på skolen.

En annen gruppe elever fikk ikke denne undervisningen.

Forskerne målte holdningene foreldrene deres hadde til klima før og etter denne undervisningen.

Fedre over 50 ble mest overbevist

Det viste seg at de foreldrene som hadde barn som hadde lært om dette, i mye større grad forandret holdningene sine til klima.

Enda mer overraskende var det at fedre over 50 år var dem som barna klarte å overbevise aller mest.

– Det er veldig rart. Dette er nemlig den gruppen, i følge forskning, som i minst grad forandrer meninger av andres argumenter, forteller Nora.

– Det sier noe om hvor stor kraft det ligger i at unge tar denne praten med voksne.

Hun tror det handler om at de voksne vil at barna skal ha det bra.

– Hvis barnet deres er bekymret for hvordan framtiden skal bli, kan det ha mye større effekt om de snakker om det enn at en politiker gjør det.

Trenger noen konkret råd

Det er ikke så lett en på 13 eller 14 år å argumentere mot voksne som har masse kunnskap.

Derfor trenger de råd, mener Nora.

Hennes viktigste råd er at du som er ung sier til deg selv at du har rett til å mene noe selv om du er ung.

– Det er ikke sånn at voksne automatisk vet alt bedre, bare fordi de er voksne.

Selv om onkelen din er ingeniør eller økonom og kan mange vanskelige ord, betyr ikke det at han har rett i de store spørsmålene om klima og miljø.

Du har støtte fra klimaforskere

Hun gir noen eksempler.

– Selv om du er den eneste i familieselskapet som mener at Norge bør slutte med oljeboring, så trenger du ikke å føle deg alene. Du har faktisk støtte blant nesten alle klimaforskere i verden. Og når du argumenterer for at det er bedre å ta tog enn å fly, har du også solid støtte i forskningen.

Det har ikke onkelen din som kanskje argumenterer for det motsatte.

– Mange voksne klarer ikke å skille mellom hva som er solid forskning som de fleste forskere er enige om og hva som er tulleforskning.

«Ok boomer»

Nora synes ikke det er en noen god strategi å si «Ok boomer» til de voksne når de ikke forstå hva du mener. Likevel har hun valgt det som tittel på boka.

Dette er et uttrykk som startet i USA som er en slengbemerkning.

– Det handler egentlig om at folk i min generasjon, som kalles generasjon Z, ofte er sure på folk i foreldregenerasjonen, de som kalles «boomers». De er oppgitt over de politiske verdiene deres. De føler for eksempel at de ikke bryr seg om at de har ødelagt klimaet for oss som kommer etter dem.

Men for å forandre folks holdning, hjelper det ikke å latterliggjøre dem, mener Nora.

– De blir jo ofte bare lei seg. Det er bedre at vi unge bare himler med øynene og sier det til hverandre.

Noen gode råd

Vil du forandre holdningene til folk, for eksempel onkelen din, er det viktig å behandle dem med respekt, mener Nora.

Her gir hun deg noen råd:

• Tenk gjennom argumentene dine på forhånd.
• Vær høflig og hyggelig. Ellers klarer du ikke å endre folks mening.
• Still onkelen din spørsmål, ikke bare å spy ut fakta og statistikk.
• Lytt på argumentene han har. Da skjønner han at du ikke vil ham noe vondt.
• Hvis det blir dårlig stemning, så gi ham en klem!