Et sort hull er egentlig ikke noe hull i det hele tatt.

Det er tvert imot et sted i rommet hvor utrolig mye stoff er klemt sammen på veldig liten plass. Hvis du for eksempel skal lage et sort hull av sola, må du skvise hele stjerna vår sammen til en klump på bare fire kilometer tvers over.

Til tross for at klumpen er liten, vil den fortsatt ha like stor tyngdekraft som hele sola. Den vil trekker til seg stoffet sitt så hardt at ingenting slipper ut. Ikke engang lyset. Det er derfor det ikke går an å se et sort hull.

Monstre i midten av galaksene

Sorte hull blir til når veldig store stjerner dør og faller sammen. Men i tillegg har forskere også oppdaget noe som kalles supermassive sorte hull.

De er rene monster!

Et supermassivt sort hull har like mye inni seg som minst hundre tusen stjerner, og ligger i midten av galaksene. Og det er en slik gigant denne saken handler om.

Nærmere bestemt et supermassivt sort hull som ligger 215 millioner lysår fra jorda, og en uheldig stjerne som sneide forbi den.

Heldig lysglimt

I 2019 oppdaget noen astronomer et lysglimt fra området i midten av en fremmed galakse. Hva var det som skjedde? Flere teleskoper på jorda og i rommet ble snart rettet mot dette stedet, så forskerne kunne finne ut mer.

Og det var jammen lurt.

For lysglimtet var begynnelsen på en dramatisk hendelse:

En stjerne var på vei forbi midten av galaksen, men var kommet for nær det supermassive sorte hullet som ligger der.

Det sorte hullet hadde fått fatt i stjerna, og begynt noe som forskerne helt seriøst kaller for spagettifisering.

Spagettifisering

Når du nærmer deg et sort hull, blir suget fra tyngdekrafta raskt mye sterkere. Du kan se det for deg omtrent slik:

Hvis du faller innover mot det sorte hullet med beina først, vil hullet trekke mye sterkere i føttene dine enn i overkroppen din. Så mye sterkere at du blir dradd ut til en lang tråd. En spagettitråd!

Det var akkurat dette som skjedde med stjerna i den fjerne galaksen.

Slurpet i seg stjerna

Lysglimtet som astronomene oppdaget, var eksplosjonen som skjedde da begynnelsen på spagettitråden traff det sorte hullet.

I de neste seks månedene fulgte forskerne med, mens hullet slurpet i seg stadig mer av tråden fra den stakkars stjerna.

Stjerna, som først var på størrelse med sola, mistet omtrent halvparten av massen sin i hendelsen.

En kikk bak skyen

Forskerne mener observasjonen de gjorde er veldig spesiell.

For selv om slike hendelser har skjedd før, har de vært vanskelig å studere. Hver gang har alt nemlig skjedd bak en sky av støv og skrot.

Men denne gangen oppdaget astronomene lysglimtet før skyen hadde kommet. Dermed har de også funnet ut hvordan støvskyen blir til. Det går omtrent slik:

Når et sort hull sluker stoff, for eksempel spagettitråden fra en stjerne, skjer det store eksplosjoner. Og disse eksplosjonene blåser støv og bøss fra stjerna utover i en kjempesky, som til slutt skygger for det som skjer.

Nå har vi for første gang fått en kikk bak forhenget! skriver forskerne.