Sorte hull er noe av det merkeligste i universet. De er hull i stjernehimmelen.

Sorte hull oppstår når en veldig stor stjerne dør. Massen som stjernen er laget av, faller innover og blir samlet i et bitte lite punkt.

Rundt punktet er tyngdekraften så sterk at ingenting som kommer nær det, kan komme ut igjen. Til og med lys blir fanget.

Nå har forskere oppdaget en kjempekrasj mellom to sorte hull.

De sirklet tett rundt hverandre, før de smalt sammen. Så laget de et enda større sort hull.

Sju milliarder år siden

Kollisjonen skjedde da universet var halvparten så gammelt som nå. Det var lenge før vårt solsystem ble dannet.

Siden den gang har krusninger etter kollisjonen bølget avgårde i verdensrommet. Bølgene har gått i lysets hastighet, som ringer på en vannoverflate.

I mai i fjor traff bølgene jorden. De kalles for gravitasjonsbølger og ble registrert av tre sentre som holder øye med verdensrommet, såkalte romobservatorier.

Krasjet mellom de to sorte hullet er det største og kraftigste forskere har oppdaget.

Rar størrelse

Men de nye bølgesignalene får forskerne til å klø seg i hodet.

En eller begge av de sorte hullene er større enn at de kan ha blitt om de ble laget av stjerner som døde.

Nå lurer forskerne på hvordan hullene ble til.

Er de kanskje heller urgamle sorte hull som ble laget da universet ble født?

Er det noe forskerne ikke har forstått om hva som skjer når stjerner dør?

Eller har kanskje en eller begge de sorte hullene slått seg sammen med andre hull før kollisjonen?

Ny type sorte hull

Det sorte hullet som ble laget i krasjen, er også interessant synes forskerne. Det er et middels stort sort hull. Det veier 142 ganger så mye som sola.

Denne typen sorte hull har forskerne trodd fantes der ute, men de har vært vanskelig å oppdage.

Fra før av vet vi at det finnes to typer sorte hull:

Den ene typen kan oppstå når en stjerne dør. De er ikke så store, men fra fem til et par titalls ganger så tunge som sola.

Så har vi de supermassive sorte hullene. De finnes i midten av de fleste galakser og kan være millioner, ja til og med milliarder av ganger så store som sola.

Nå mener forskerne å ha funnet en type til: De middels store.

Bølger i rommet

Forskerne oppdaget krasjen ved å lete etter gravitasjonsbølger.

Det ble oppdaget for første gang i 2015.

Da ble teoriene til forskeren Albert Einstein bevist igjen.

Men ikke en gang Einstein trodde det skulle bli mulig å måle gravitasjonsbølger. Likevel har forskere gjort det mange ganger nå.

Vi kan tenke gravitasjon eller tyngdekraft ved å se for oss verdensrommet som en madrass. Legg noen tunge kuler oppå, og de lager små groper i madrassen der de ligger.

På samme måte bøyes rommet av tunge objekter som stjerner eller planeter.

Gravitasjonsbølger oppstår når to ting kretser rundt hverandre og lager små bølger i «madrassen» eller verdensrommet.

Effekten er veldig liten, men når to veldig svære objekter roterer raskt rundt hverandre og smelter sammen, har forskere sjansen til å oppdage de små forstyrrelsene det laget fra jorden.