Voyager 1 og Voyager 2 er to romsonder som ble skutt opp i lufta i 1977. De har fartet rundt i verdensrommet i mange år.

De har reist forbi Mars, Jupiter og Saturn, ja til og med Pluto. De har sendt oss bilder og signaler om sine oppdagelser.

Nå har begge to forlatt det kjente og kjære solsystemet. De har krysset grensen og flydd inn i det interstellare rommet – rommet mellom stjernene.

Voyager 1 krysset grensen allerede i 2012. Men noen av instrumentene fungerte ikke som de skulle. Det gjorde at forskere gikk glipp av informasjon.

Voyager 2 passerte grensen i november i fjor. Nå har forskerne tolket meldingene som romsonden sendte hjem da den passerte.

Hva skjer ytterst i solsystemet?

Solsystemet vårt inneholder åtte planeter og alt annet som går i bane rundt solen.

Akkurat hvor solsystemet slutter er ikke så lett å si.

Forskere regner med at det finnes en masse små isklumper som går i bane rundt sola langt, langt der ute. De er så langt unna at det ville tatt flere tusen år å reise forbi dem.

Men det finnes en grense der sola ikke lenger har noen påvirkning. Det er denne grensen som Voyager 2 har reist forbi.

Romsonden sendte meldinger om hva den oppdaget.

- Nå vet vi mye mer om overgangen, og det hjelper oss med å finne ut hvordan det ser ut i Melkeveien og i det store rommet mellom stjernene, sier Anja C. Andersen, som er professor i astrofysikk ved Københavns Universitet, til Videnskab.dk.

Melkeveien er galaksen som vårt solsystem er endel av.

Vinder som krasjer

Solen sender ut en strøm av gass og partikler som kalles solvind. Denne blåser utover til alle kanter.

Men solen kan ikke blåse uendelig langt. Til slutt blir vinden så svak at den taper mot vinder fra andre stjerner.

Derfor samler det seg opp stoffer og gasser i utkanten av solsystemet. Det blir litt som en snø-plog. Snøen du dytter vekk blir liggende i kanten.

Når Voyager 2 beveget seg helt mot utkanten, så viste instrumentene at det var et tykt belte med tett gass og stoffer der. Det danner en beskyttende boble rundt solsystemet vårt.

- Det meste er hydrogen og helium, men det er også karbon, oksygen, jern og silisium, sier Anja C. Andersen.

På den andre siden ligger det interstellare rommet. Her når ikke solvinden frem. Isteden regjerer vinder fra andre stjerner og fra fjerne supernovaer som eksploderte for millioner av år siden.

Er vi fanget i en boble, eller har solsystemet en hale?

Forskere lurer på hva slags form boblen som omgir solsystemet vårt har. Ligger den som en rund ball rundt det hele? Eller har den form som en avlang runding med en lang hale?

– Vi går i bane rundt en sol som også suser gjennom universet, og derfor kunne man forestille seg at den trekker en hale etter seg, sier Andersen.

Dette er vanskelig å undersøke fra jorden.

Romsondene reiser videre

Andersen synes det er veldig imponerende at Voyager 1 og Voyager 2 fortsatt virker og er i arbeid. De ble egentlig designet for å besøke våre nærmeste planeter. Men nå er de på vei videre ut i det store universet.

Faktisk kunne hverken Voyager 1 eller 2 sende meldinger over så store avstander i 1977. Vi kunne i hvert fall ikke ha fanget opp signalene.

Men det kan vi nå, fordi teknologien her på jorden har blitt bedre.

Voyager 1 og 2 er de menneskeskapte fartøyene som har reist aller lengst noen sinne.

Etterhvert vil de slutte å fungere. Men så lenge de ikke krasjer i noe, vil de fortsette sin ferd ute i universet i mange tusen år.