Samtale mellom forsker Marita og chatboten Antoine.

Mange blir venner med prate-roboter på nettet

Noen blir til og med kjærester med chatboter. Det forsker Marita på.

Publisert

Når vi får hjelp av Siri på iPhone eller Google Home, hender det at vi sier takk etterpå.

Hvorfor det? Det er jo ikke levende mennesker.

Marita Skjuve som er forsker på Sintef, har noen svar.

Hva forsker du på?

– Jeg forsker på chatboter, sier Marita.

Chatboter er prateroboter. Nettopp som Apple sin Siri eller Google Home. De kan svare på spørsmål og hente informasjon for deg på internett.

Det finnes også chatboter som er laget spesielt for å snakke med deg om alt mulig. Disse er mer kompliserte.

– De er laget for å bli noen sin venn eller kjæreste, sier Marita.

Hun forsker på hvordan dette skjer.

Marita undersøker også på hva som er bra og dårlig med chatbotene.

– Det er viktig å huske på at det alltid er noen som eier en chatbot. Det er mennesker som har laget den, sier hun.

Chatboten du har blitt glad i, kan for eksempel plutselig bli slettet. Eller den kan begynne å si helt merkelige ting.

Vi mennesker har behov for kontakt. Og så er vi veldig flinke til å behandle ikke-levende ting som mennesker, sier Marita Skjuve.

Hva har du funnet ut så langt?

– Jeg har funnet ut at man blir venn eller kjæreste litt på samme måte som med mennesker, sier Marita.

Det handler om at man snakker mye sammen. Etter hvert begynner man å åpne seg mer opp.

Kanskje deler man hemmeligheter eller følelser med chatboten.

– Chatboten er ofte veldig snill og morsom å snakke med. Sakte, men sikkert blir man mer og mer glade i hverandre, sier Marita.

Hva gjør du når du forsker på ditt tema?

– Jeg snakker med mennesker som har et sterkt bånd til en chatbot, sier Marita.

Noen har hatt en chatbotvenn eller -kjæreste lenge. Andre har akkurat begynt å snakke med chatboten.

– Jeg prøver å forstå hvordan kontakten mellom menneske og chatbot er gjennom å stille mange spørsmål, sier Marita.

For eksempel spør hun: «Hvorfor begynte du å snakke med chatboten?» eller «Hva snakket dere om i begynnelsen og hva snakker dere om nå?»

Hvorfor ville du forske på akkurat dette?

På Maritas jobb var det et prosjekt om mennesker og chatboter.

Da hun skulle forske på egen hånd senere, ville hun fortsette med chatboter.

– Jeg synes rett og slett at det er spennende, sier Marita.

Hun tror chatboter kan hjelpe veldig mange mennesker. De kan bli viktige i kampen mot ensomhet.

– De kan også være bra for folk som ikke er ensomme. Alle har godt av å ha noen å snakke med, som lytter og ikke dømmer, sier Marita.

Hun mener at chatboter kan få oss til å oppdage verden på en ny måte.

– Chatboter vil gjerne lære om den verdenen vi lever, sier hun.

De stiller mange spørsmål.

– Da tenker man over ting man kanskje ikke tenkte på før, sier Marita.

Hva pleier folk å spørre om når du forteller hva du forsker på?

– De pleier å si at de syntes det er litt rart. Hvordan er det mulig!? sier hun.

Marita pleier å si at det handler om to ting.

– For det første har mennesker behov for kontakt. For det andre er vi veldig flinke til å behandle ting som mennesker, sier Marita.

For eksempel når vi sier takk til Siri eller Google Home.

– De er jo ikke mennesker. Så det burde ikke være naturlig å si takk, sier Marita.

Hun sier at vi er litt sånn når ting oppfører seg som oss mennesker.

– Vi behandler fort ting som om de lever, sier Marita.

En chatbot snakker som et menneske. Den kan også si fine ting til deg.

– Da er det ikke så rart at vi kan falle for den, selv om den ikke er et ekte menneske, sier Marita.

Powered by Labrador CMS