For 15 år skjedde en av de største naturkatastrofer i verden. Den skjedde i Sørøst-Asia.

Først kom et veldig kraftig jordskjelv under havet. Det førte til bølger som gikk tusenvis av kilometer. Da bølgene traff strendene i Thailand, Indonesia, India, Sri Lanka og Bangladesh, var de kjempehøye.

Bølgene tok med seg mange av menneskene som var der.

Mellom 220 000 og 300 000 mennesker døde i denne naturkatastrofen som kalles tsunami. Det er er et japansk ord som betyr havnebølge.

Mange kom ikke hjem igjen fra juleferie

Dette skjedde i jula 2004.

Mange turister, blant annet fra Norge og Sverige, var på juleferie i disse landene. De fleste bodde på hoteller og små hytter på strendene, de fleste i Thailand.

Bølgene kom like etter klokka ti på formiddagen 2. juledag. Mange var på stranda.

84 mennesker fra Norge ble tatt av bølgene og kom aldri hjem igjen fra juleferie. 26 av dem var barn.

Sverige var et av de landene i Europa som ble hardest rammet. 527 svensker døde. Av dem 140 barn.

Spurte hvordan det gikk med dem

De som overlevde denne tsunamien opplevde sannsynligvis sitt livs største mareritt.

Men hva skjer med folk som opplever helt forferdelige ting? Det ville forskere finne ut.

De sendte derfor ut spørreskjema til noen av dem som hadde overlevd katastrofen. Det gjorde de bare et halvt år etter tsunamien.

Forskerne spurte om hvordan folk hadde det og om de klarte å leve en vanlig liv.

Forskere i Sverige og Danmark stilte de samme spørsmålene til svensker og dansker som hadde overlevd tsunamien.

Sterk sorg

Det er vanlig å reagere med stor sorg, angst og depresjon når noen som står deg nær dør.

Har du i tillegg selv vært i livsfare, er det enda mer sannsynlig at du får sånne reaksjoner.

Mange fikk også det, viste det seg.

Det mest vanlige folk fikk, var det forskerne kaller en forlenget sorg. Det betyr at de hadde en intens lengsel etter de som var døde i lang tid etterpå. De hadde vanskelig for å godta det som hadde skjedd.

Har lært mye om kriser

Forskerne var spente på om disse personene fikk problemer i mange år.

De har derfor fulgt de samme personene over lang tid og spurt dem om hvordan det har gått med dem.

Nå, 15 år etterpå, har forskerne i Norge, Sverige og Danmark sett hva de har lært av denne fryktelige hendelsen.

De synes de har lært veldig mye interessant.

Å miste et barn er verst

Folk takler å ha vært i ekstrem livsfare veldig forskjellig. Det er en av de viktigste tingene de har lært. Noen klarer seg fint, andre sliter lenge etterpå.

De foreldrene som mistet et barn i bølgene, fikk størst problemer. Det var like ille om det var et lite barn eller et voksent barn som døde. For mange tok det mange år å komme tilbake til et godt liv igjen.

Det går bra med de fleste

Forskerne i Norge, Sverige og Danmark fant også noe annet interessant.

Det går faktisk ganske bra med de aller fleste.

Trond Heir er en av de norske forskerne som har fulgt med på de som ble rammet av tsunamien. Han er ikke så overrasket over det.

– Menneskets historie er full av kriser og katastrofer, død og elendighet. Som art har vi utviklet oss på bakgrunn av de erfaringene vi har gjort gjennom tidene.

Han mener derfor at vi kan klare oss gjennom store kriser, nettopp fordi det har mennesker alltid gjort og hjernen vår er konstruert for å takle det.

Dette er viktig kunnskap, mener forskerne.

Neste gang det skjer noe fryktelig vet vi at det kan oppleves helt forferdelig vondt, men at vi får det bedre etter hvert.

Reiste tilbake

Mange av de som overlevde tsunamien reiste tilbake til Thailand i løpet av det første året etterpå. Forskerne ble med noen av dem på turen.

– Vi opplevde at de hadde mye nytte av å komme tilbake og forstå hva som hadde skjedd, sier Heir.

Det å tørre å bo på det samme stedet og bade på de samme strendene hvor de hadde mistet sine kjære, var en fin erfaring for dem. De fikk det bedre etterpå.