Da koronaen kom i vår og samfunnet ble stengt ned, ble mange litt bekymret.

Men det varte ikke så lenge.

Nå er bekymringen nesten helt borte og vi stort sett like fornøyde som før, forteller Ragnhild Bang Nes i en artikkel skrevet for Universitetet i Oslo.

Hun jobber Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo og forsker blant annet på lykke.

Hun tror vi årsaken til at vi har fått det bedre er at vi har blitt flinke til å glede oss mer over det vi har rundt oss.

Vi er blant de lykkeligste i verden

Forskere spør med jevne mellomrom folk i verden hvor lykkelige de er.

I Norge sier veldig mange at de er lykkelige. Vi er et av de landene som kommer høyest i disse undersøkelsene. Det har skjedd i mange år.

Dette er et mysterium, mener mange forskere. Hvorfor er ikke folk i Spania som kan bade og sole seg store deler av året, mer lykkelige?

Noen forklarer det med at vi i Norge har så mye penger. De fleste av oss slipper derfor å bekymre oss så mye for om vi kan kjøpe mat eller betale regninger, sammenliknet med folk i mange andre land.

Dette er nok en av mange grunner. Men er også mange andre ting som betyr noe.

Blant annet hvor gode vi er til å tenke positive tanker.

Koser oss med kakao og peisvarme

Vi lever i et land hvor det er vinter og kaldt store deler av året. Det kan ha gjort at vi har blitt flinkere til å tenke på hvordan vi skal ha det koselig, tror forskere.

For eksempel kan vi glede oss til å drikke varm kakao foran peisen en vinterdag, selv om det er snøstorm ute.

Tenker vi positivt om noe som kan være negativt, blir livet lettere å leve. Det mener den amerikanske forskeren Kari Leibowitz.

Hun har vært forsker i Tromsø og har blant annet funnet ut noe som hun synes er både rart og spennende: Jo lenger nord i Norge vi bor, jo mer glad er vi i vinteren!

Fornøyde bronsevinnere

Har du altfor store forventninger til hvor bra ting skal bli, kan du bli skuffet.

De som vinner en bronsemedalje i en idrett, er mer fornøyde enn de som vinner en sølvmedalje, viser en forskningsstudie.

Den som vinner sølvmedaljen, sammenligner seg med den som vinner gull og er irritert over at gullet glapp.

Men bronsevinneren sammenlikner seg ofte med den som kom på fjerdeplass.

Hverdag fylt med nederlag

Dette kan vi overføre til våre hverdagsliv, sier Espen Røysamb i en artikkel på forskning.no. Han er forsker ved Universitetet i Oslo.

Hvis vi stadig går rundt og tenker på det som kunne blitt, men som ikke ble noe, blir vi veldig triste.

Vi kan heller trene på å vinne bronse og minne oss på alt som kunne vært mye verre, mener Røysamb.

Sånn kan vi styrke det han kaller for «takknemlighetsmuskelen».

Kanskje det er den vi har trent mer på i koronatiden?

Kan bli egoistiske

Hvis vi jakter på lykken hele tiden, kan vi bli skuffet. Men vi kan også bli ganske egoistiske, mener Ragnhild Bang Nes.

Er vi bare opptatt av egen lykke, ser vi ikke så godt hvordan andre har det. Og da blir vi mindre lykkelige selv.

For vår lykke handler veldig mye om hvor godt forhold vi har til andre mennesker.

Men hva er egentlig lykke?

Egentlig er det litt vanskelig å vite hva lykke er, mener forskere.

Er det lykke å få servert en deilig sjokoladekake år du kommer på besøk til farmor?

Ja, det første stykket kan gi deg en intens følelse av lykke. Og kanskje det neste.

Men tar du flere, blir du ikke mer lykkelig. Du blir muligens bare kvalm.

Lykke kan brukes opp

Sånn er det med lykke også.

Den kortvarige lykkefølelsen kan brukes opp hvis du får for mye og blir vant med å få det.

Den langvarige lykken handler om noe annet, mener lykkeforskeren Nes.

Det er en følelse av at du er fornøyd og har det godt i livet ditt.

Når du finner den lykken, vil du få flere gode følelser i kroppen.

Da blir ikke lykken brukt opp, men den vokser.