Her ser du restene av baby-neshornet som ble funnet i Sibir i 2015. Da restene ble funnet, var de bare en flat haug. Men her har forskere festet restene til en kropp, slik at vi får et inntrykk av hvordan dyret så ut.
Her ser du restene av baby-neshornet som ble funnet i Sibir i 2015. Da restene ble funnet, var de bare en flat haug. Men her har forskere festet restene til en kropp, slik at vi får et inntrykk av hvordan dyret så ut.

Hvem drepte de hårete neshornene?

Før fantes det ullhåret neshorn her oppe i nord. Men så døde de ut. Forskerne har lenge trodd at det var menneskenes skyld. Men nå sier en ny undersøkelse noe annet.

De fleste av oss forbinder neshorn med savannene i Afrika. Men for 30 000 år siden fantes slike digre dyr også i kalde strøk.

Ullhårete neshorn levde både i Europa og i Asia. Det vet vi fordi forskere har funnet restene etter disse dyra. I 2015 fant en jeger for eksempel et baby-neshorn i Sibir, langt nord i Russland.

Det var utrolig godt bevart. Neshornet hadde fortsatt mye av ansiktet og pelsen, selv om det døde for 10 000 år siden.

Men hvorfor finnes ikke ullhåret neshorn i dag?

Trodde menneskene hadde skylda

Mange forskere har ment at menneskene har skylda. Mange steder i verden er det nemlig slik at kjempestore pattedyr har forsvunnet samtidig det kommer mennesker til området. Kanskje var menneskene var så gode til å jakte på store dyr, at dyra til slutt døde ut?

Lenge så det ut til å være akkurat slik i Sibir: Neshornene døde ut omtrent samtidig som mennesker bosatte seg der.

Men nå er ikke forskerne så sikre lenger. I de siste åra har de funnet rester som viser at mennesker kom til Sibir tidligere enn vi trodde, allerede for 30 000 år siden. Og neshornene døde jo ikke ut før for 14 000 år siden.

Nylig gjorde en gruppe forskere en studie av restene etter 14 ulike ullhårete neshorn, for å finne ut mer.

Skjelettet til et voksent ullhåret neshorn.
Skjelettet til et voksent ullhåret neshorn.

Ikke færre neshorn etter at menneskene kom

Forskeren Edana Lord og kollegaene hennes fant rester av DNA på neshornene.

DNA er selv oppskriften på en levende skapning. Og ikke bare det! I DNAet finnes det også informasjon om neshornenes historie. Forskerne kan for eksempel finne ut om det fantes mange eller få neshorn på den tida dyret levde.

Slik har Lord og kollegaene funnet ut at det slett ikke ble færre ullhårete neshorn da menneskene kom til Sibir. Resultatene viser at det fantes mange neshorn, i hvert fall fram til for 18 500 år siden.

Kanskje var det ikke menneskene som utryddet det ullhårete neshornet likevel?

Men hva var det da?

Klimaendringer?

Lord og gjengen tror det kan være klimaendringer som har skylda. Omtrent på samme tida som neshornene døde ut, ble klimaet mye varmere i en periode.

De ullhårete neshornene var veldig godt tilpasset livet i kulda. Kanskje var de ikke like flinke til å overleve da det ble varmere?

Foreløpig er ikke forskerne sikre på svaret. De er ikke engang helt sikre på at menneskene er uskyldige

Men de håper de kan fortsette å studere enda flere rester etter ullhårete neshorn. Særlig de som levde like før arten ble utryddet.

Da kan de kanskje finne svar på hva som egentlig tok knekken på det hårete neshornet.

Kilder:

  • Edana Lord er forsker ved Centre for Palaeogenetics i Sverige.
  • Lord og de andre forskerne har skrevet om studien sin i en artikkel som nå er publisert i det vitenskapelige tidssktiftet Current Biology.
  • De som gir ut Current Biology har skrevet om funnet i en pressemelding.
Powered by Labrador CMS