Det er næringsrik jord i denne skråningen. Derfor klarer flere plante-arter å trives der.

Denne skråningen på Svalbard bekymrer forskere 

Det er ikke bare på Svalbard at noen plantearter er et problem.

Publisert

Hvorfor er det så farlig om nye planter begynner å vokse et sted? 

Det spør de seg på Svalbard. Svalbard er en øygruppe som ligger langt oppe mot Nordpolen.

Ordet sval i Svalbard kommer av at det er svalt, altså kjølig der. Ikke så rart. Svalbard ligger værhardt til, langt nord for Nord-Norge. Det er en øygruppe som hører til den norske staten. 

Mesteparten av Svalbard er dekket av is. Litt av Svalbard blir isfri om sommeren. I et slikt klima er det ikke høye trær. Men det finnes planter på Svalbard likevel. 

Nye planter kan ødelegge for gamle

Plantene på Svalbard har en lang historie. De har tilpasset seg det tøffe klimaet der oppe. 

Og de har lært seg å leve med hverandre, slik at ingen av dem tar over plassen for de andre plantene. 

Noen av plantene er helt spesielle fordi de bare finnes på Svalbard. 

Nå er forskerne bekymret for plantelivet på Svalbard. Ikke at det skal slutte å vokse planter der, men at nye skal komme til. De kan ødelegge for de unike plantene som har vært der lenge. 

Forskere sjekker områdene nedenfor fjellet Alkhornet på Svalbard for fremmede planter.

Folk tar med seg planter

Forskeren Kristine Bakke Westergaard jobber med dette. Hun jobber på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Hun og to kollegaer har nylig publisert en studie på plantelivet på Svalbard. Hun forteller om den i en artikkel NTNU har publisert på forskning.no

Det er mange folk som kommer til Svalbard. Slik var det ikke før. I dag vil mange turister som vil oppleve det spektakulære stedet.

Westergaard sier at det øker risikoen for at nye plantearter kommer dit. 

– Sammen med klimaendringer øker det risikoen for at nykommerne greier å etablere seg, sier hun i artikkelen. 

For eksempel sjekker ingen om flypassasjerer eller cruiseturister har med seg noe under skoene eller om det har blitt med frø i importert jord, poengterer forskerne. 

Dette gresset, sølvbunke, hører egentlig ikke hjemme på Svalbard. Forskere frykter at det kan spre seg.

Svalbard har blitt varmere

Det er en grunn til at artene som finnes på Svalbard, klarer seg der. De er spesielt tøffe. De tåler kulde og næringsfattig jord.  

Det betyr også at om en turist får med seg et frø fra en annen plante, kan den ikke uten videre vokse og trives. 

Samtidig forandrer klimaet seg. Svalbard har blitt varmere. Flere arter kan klare å spre seg der. 

Frykten er at slike arter skal ta over for dem som allerede finnes. I dag vokser de fremmede artene rundt der hvor folk bor, og der hvor jorda er spesielt næringsrik.

For eksempel i skråningen i Barentsburg på bildet øverst i saken.

Men hvis de klarer å spre seg, kan de bli en stor trussel, finner forskerne i studien sin. 

Blant verdens største problemer

Invaderende planter kalles artene som ikke hører hjemme et sted, men likevel kommer dit og sprer seg. 

Det er mye vanligere på det norske fastlandet enn på Svalbard. Her har vi mange arter som har spredd seg mye. 

Og det er gjerne alt annet enn tilfeldig. Planteartene har kommet fordi folk syns de er så fine. Så får de plass i hagen til folk. 

Problemet er når de sprer seg utenfor gjerdet også. Det fortalte forskeren Camilla Lorange Lindberg til forskning.no 23. juni 2024. 

Lupiner er fine, men tar over for andre arter.

Ganske få hage-planter kommer fra Norge

Lindberg sa at planter alltid har spredd seg rundt i verden på en naturlig måte. Problemet er at det har skjedd veldig fort de siste årene. 

– Av de artene vi har i hagen, er det ganske få som er naturlig hjemmehørende i Norge, sa Lindberg.

Og så vet man ikke helt hvilke av de som klarer å spre seg i naturen i fremtiden. 

– Det kommer an på hva slags klima vi får i fremtiden. Kanskje vil rosebusken min kunne spre seg, sa hun. 

Forskerne på Svalbard håper på sin side at det blir bedre kontroll på det som kommer til Svalbard. 

Kilder:

  • Studien vi skriver om her er gjort av forskerne  James D. M. Speed, Luis R. Pertierra, Kristine B. Westergaard. Speed og Westergaard jobber på NTNU i Trondheim. Pertierra jobber på University of Pretoria i Sør-Afrika. 
  • Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet NeoBiota.
  • Gemini.no har skrevet om studien i en artikkel publisert på forskning.no.
  • I juni 2023 skrev forskning.no om fremmedarter på fastlandet i Norge.
Powered by Labrador CMS