Du kan si farvel til disse bollekinnene når du dykker under vann.
Du kan si farvel til disse bollekinnene når du dykker under vann.

Dette velkjente dykke-fjeset er helt unødvendig

SPØR EN FORSKER: – Mange blåser opp kinnene sånn likevel, sier dykke-forsker

Du står på kanten av bassenget og skal kaste deg uti vannet.

Før avspark trekker du pusten dypt og fyller kinnene med luft.

Men har disse bollekinnene en funksjon?

Ung.forskning.no hører med en forsker.

Ingrid Eftedal forsker på hvordan kroppen reagerer på dykking uten å bli skadd.
Ingrid Eftedal forsker på hvordan kroppen reagerer på dykking uten å bli skadd.

Mange blåser opp kinnene

– Det er ikke nødvendig, sier Ingrid Eftedal.

Hun forsker på hvordan kroppen reagerer på dykking uten å bli skadd.

– Men mange blåser opp kinnene sånn likevel, sier hun.

Når kroppen tar opp oksygen, gjør den det fra lungene. Deretter frakter den oksygen rundt til alle deler av kroppen gjennom blodårene.

– Kan vi se helt normale ut på utsiden, da?

– Ja. Så lenge vi får fylt opp lungene med luft, sier hun.

I gjennomsnitt rommer lungene til en voksen mellom 4 og 6 liter luft. Det blir som to ballonger av ganske god størrelse.

Å fylle kinnene med luft kan altså ikke måle seg med lungene våre.

Vi har også en innebygd refleks som gjør at vi holder pusten helt automatisk.

– Dykkerefleksen skrus på med en gang vi får hodet under vann. Den gjør så vi stenger av nesa og svelget og holder pusten, sier Ingrid.

Lungene til en voksen rommer fra 4 til 6 liter luft. Det blir som to ballonger av ganske god størrelse. Fridykkere øver seg på å kunne gjøre de enda større.
Lungene til en voksen rommer fra 4 til 6 liter luft. Det blir som to ballonger av ganske god størrelse. Fridykkere øver seg på å kunne gjøre de enda større.

Lungepakking

– Hva er den beste måten å fylle lungene med luft på?

– De som er best på dette, er folk som driver med fridykking, sier Ingrid.

Det er folk som dykker uten dykkerutstyr. Hvis de vil se etter fisk, kan dykking med gasstanker føre til at bråk og bobler skremmer dem vekk.

– Skal dykkerne komme seg langt nok ned og bort, må de trene masse. Da bruker de en metode som heter lungepakking.

Da fylles lungene opp med ekstra luft så de blir større enn normalt.

– Siden lungene er ganske fleksible, kan man trene seg på å blåse dem opp. Litt som med ballonger.

Må forberede hodet

Det viktigste er likevel å forberede hodet og tankene.

– Derfor er det mange som mediterer før de skal holde pusten lenge under vann. Er en rolig, kan en bevare oksygenet lenger, sier hun.

Fridykkere må også motstå trangen til å puste. Det krever trening.

– Den trangen styres av karbondioksid, og det er det vi puster ut til vanlig, sier Ingrid.

Når karbondioksiden ikke slipper ut og det blir mye av det, starter kroppen automatisk å puste.

Det går ikke under vann. Da drukner man.

– Men hvis fridykkerne kan undertrykke den refleksen, kan de bli ordentlig gode, sier Ingrid.

Dykkerefleksen vår gjør også så blodårene i hendene og føttene våre trekker seg sammen når vi er under vann.

– Da trenger de ikke så mye oksygen lenger. Etter hvert vil armer og ben føles helt dovne, men det ikke er farlig, sier Ingrid.

Grunnen er at det er viktigst at vi får oksygen til hjernen og hjertet. Kroppen må prioritere.

Ikke farlig

Det lengste en kvinne har klart å holde pusten er 9 minutter og to sekunder. Menn har større lunger, og rekorden er 11 minutter og 35 sekunder.

– Tar vi skade av å holde pusten lenge?

– En kan fint øve på og holde konkurranser der en holder pusten. Kroppen vår er laget for å tåle ganske store variasjoner med oksygen, sier hun.

Skal du holde pusten når du hopper fra bassengkanten eller dykke etter noe på havbunnen, er ikke det farlig.

Og så lenge lungene fylles med oksygen, trenger du ikke å hoppe uti med bollekinn.

Powered by Labrador CMS