Er det fristende å droppe frokosten for å sove litt ekstra?

Det kan kanskje være en tabbe.

Det mener i hvert fall forskere som har undersøkt niendeklassinger i Norge.

De fant ut at elever som ofte er sultne når de kommer til skolen, gjør det dårligere på prøver både i naturfag og matematikk.

Stor undersøkelse

Forsker Frøydis Nordgård Vik og samarbeidspartnerne hennes brukte resultater fra noe som heter TIMSS.

Det er en internasjonal undersøkelse som rundt 60 land i verden er med på. Den blir gjennomført hvert fjerde år. De to siste var i 2015 og 2019.

Elevene som er med, må gjøre prøver i matematikk og naturfag, og svare på en del spørsmål om seg selv. For eksempel om de ofte er sultne når de kommer på skolen.

Nå har norske forskere studert svarene til rundt 4.500 niendeklassinger som var med i TIMSS-undersøkelsen i 2015 og like mange fra 2019.

Forskerne lurte på:

Hvor gode resultater i matte og naturfag får elever som ikke spiser frokost, sammenlignet med elevene som ofte spiser frokost.

Sulten på skolen

Forskernes fant ut at stadig færre elever i Norge spiser frokost. I 2019 svarte bare tre av ti at de aldri var sulten da de kom til skolen.

Det var også slik at sultne elever ofte gjorde det dårligere på prøvene, både i matte og naturfag.

Dessuten viser forskningen at norske niendeklassinger ikke er spesielt flinke i naturfag. De gjør det dårligere enn både svenske og finske elever.

Og ikke nok med det. Resultatene til de norske elevene har blitt dårligere i matte og naturfag i de siste årene.

Forskerne tror alt dette kan henge sammen.

Dårligere resultater med tom mage

Det finnes forskning som har vist at elever tenker og lærer dårligere når kroppen ikke får skikkelig næring.

Så hvis stadig flere er sultne på skolen, er det kanskje ikke så rart at de også gjør det dårligere på prøvene?

Mange ulike ting er med på å avgjøre hvor gode du blir i et fag. For eksempel hvor mange timer du har i uka og hvor mye hjelp du får hjemme.

Men forskerne tror også maten kan være noe av grunnen til at elever i Norge ikke er like gode som de i nabolandene.

En studie fra Sverige tyder i hvert fall på at mat har noe å si.

Ble høyere og rikere

På 1960-tallet bestemte politikerne i Sverige at alle barn skulle få sunn og næringsrik mat på skolen. I løpet av noen få år ble det slik over hele landet.

Gjorde det noen forskjell?

Det har svenske forskere prøvd å finne ut av. De sammenlignet hvordan det har gått med elevene som gikk på skole i årene rett før og rett etter at alle fikk skolemat.

Det viste seg at elevene som fikk skolemat ble nesten en centimeter høyere som voksne. De tok også mer utdanning og tjente litt mer penger senere i livet.