Tyske forskere har studert hvordan mennesker jobber sammen med roboter.

Blir vi mer slurvete av å jobbe med roboter?

Det kan være vanskelig å dobbeltsjekke noe en robot har sjekket før deg.

Publisert

I framtiden må vi kanskje jobbe sammen med roboter, kanskje du allerede gjør det?

Noen bruker kanskje ChatGPT for å hjelpe til med lekser, eller kanskje en robot har laget telefonen din.

Når vi samarbeider med andre mennesker, kan det både være gøy og frustrerende.

Noen liker å samarbeide, mens andre misliker det fordi ikke alle gjør like mye av jobben.

Forsker Dietlind Helene Cymek ved Technische Universität Berlin sier i en pressemelding at hun og kollegaene ville finne ut hva som skjer når vi jobber sammen med roboter.

 Dobbeltsjekke kretskort

De tyske forskerne prøvde å finne ut om folk gjorde en dårligere jobb hvis de visste at en robot hjalp dem.

De fikk 42 mennesker til å sjekke et kretskort for å se om de fant noen feil.

Et kretskort er noe du finner i de fleste elektriske ting. Fra telefoner til fjernkontroller. Et kretskort har flere kretser, og kretser er veier for elektrisk strøm. Disse kretsene fører strøm til de ulike delene av apparatet som trenger strøm, for eksempel lys til skjermen på telefonen.

Halvparten av de som var med på studien, ble fortalt at de fikk hjelp av roboten Panda.

De fikk vite at Panda hadde sjekket kretskortet for feil først, så skulle deltakerne dobbeltsjekke det.

Her setter noen sammen er kretskort.

Stoler på roboten

Når forskerne først gikk gjennom resultatet, virket det ikke som om det var noe forskjell mellom de som fikk hjelp fra Panda og de som jobbet alene.

Men når forskerne så nøyere på resultatet, så de en forskjell.

De som ble fortalt at de hadde fått hjelp av Panda oppdaget ikke like mange feil som de som trodde de jobbet alene.

I starten av oppgaven var det helt likt, men etter at de hadde holdt på ganske lenge gikk de som fikk robothjelp glipp av flere av feilene på kretskortene.

Her ser du kretskortene deltakerne måtte se over i studien. De rød firkantene viser feil.

Det kan være fordi de begynte å stole på roboten.

For eksempel hvis roboten hadde fanget alle feilene på de fem første kretskortene, så de ble mindre oppmerksomme på de neste kretskortene.

Selv om deltakerne så gjennom hele kretskortet, tenkte ikke like nøye over hva de så.

Forskerne kaller dette for looking but not seeing-effekten. 

Dette skjer når noen blir vant til å stole på at noe er som det skal være.  Da kan de bli mindre engasjert og mer slurvete i det de gjør.

Panda på venstre siden, og en deltaker på høyre siden.

Kilde:

De tyske forskerne har gjort studien Lean back or lean in? Exploring social loafing in human–robot teams som er publisert i tidsskriftet Frontiers in Robotics and AI.

Powered by Labrador CMS